Tove Bøygard går tusen mil – minst – i riktig retning

Tove Bøygard maler med pensler fra en stadig rikere musikalsk palett. Dette er storveis.


Du ble antageligvis kjent med henne i duoen hun hadde sammen med sin søster Anita. De kalte seg enkelt og greit Bøygard. For Tove Bøygard har det alltid vært americana. Født og oppvokst i Hallingdal – så sier vel dette seg egentlig sjøl …?

Lydbildet har blitt større og videre, mer variert. Men grunntonen av americana er den samme. Og det er altså flere hallingdøler enn Aslag i Hellbillies som kan synge på denne flotte dialekten.

Hvor mange instrumenter produsent Freddy Holm trakterer? Jeg aner ikke. Mange. Det høres ut som han er høyt utdanna i alt han forsøker seg på – og i tittelkuttet drar han sin frontfigur til de store høyder. Dette er faktisk ikke americana. Det åpner litt som i «Karasjok og Kautokeino», om du forstår. Og utvikler seg til «stor» pop-lyd. Som en evigbrennende ild. Tove Bøygard synger som om selve livet sto på spill.

Tove Bøygard har aldri lagt skjul på hvor hun er plassert i politikken. Og se så, om ikke bygdejenta har et nært forhold til en av storbyens største poeter – Rudolf Nilsen. «Slekters rang» - dette hadde han likt! Jeg syns jeg ser Rudolf i findressen, med en og en halv i promille, hinke gjennom Gamlebyen! Mens han hilser på alt og alle!

Vær forberedt på at «Arman i kors» faktisk er temmelig tung pop/rock. På den andre sida – «Von» er mandolin og feler.

Tove Bøygard synger for folk flest – enten du kommer fra Hallingdal eller midt i storbyen. Rudolf Nilsen ville vel ikke brukt de samme orda, men han hadde hundre prosent sikkert vært enig: Tove Bøygard er «one o fus». Ei kul dame.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dylan 85 - en strålende feiring!

(27.05.26) Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!


Tove Bøygard avslutter sin hyllest til elementene

(22.08.23) Sangene er ofte alvorstunge, men ikke vær redd for å tilnærme deg dem. «Kaldt vatn» er en vakker sangsyklus.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.