Corey Taylor sprudler i sjangeroverskridende tungrock

Det er så godt som alltid befriende når musikere tør å utfordre sin egen tradisjon - og ikke minst sitt eget publikum.


Vi omtalte dette albumet i forkant, ikke uten grunn. Frontfiguren i Slipknot og Stone Sour viser hvilken utrolig mangfoldig musiker han er – hvilket egentlig ikke burde overraske noen. Her kan du se hva han presenterte i akustisk format, live i London for to år siden:

Poenget er at Corey Taylor egensindig dekker så godt som hele tungrock/metal-historia. Fra Led Zeppelin og Def Leppard, via Pearl Jam og Stone Temple Pilots, til – ja, Slipknot. Så får det stå sin prøve, vil noen si - at han tidvis kommer opp med refreng like catchy som om han skreiv for Bon Jovi. Jeg sier at det gjør ingen verdens ting.

Se så, om han ikke også kan spille reinspikka pønk. Ta deg en tur innom «Meine Lux» - mitt tips er at denne låta går på tung rotasjon hjemme hos Backstreet Girls-gitaristen Petter Baarli denne helga. Nå har han i hvert fall fått et godt råd.

Jeg leser i avisa i dag at Tons of Rock på grunn av statens kompensasjonsordninger ligger an til å få et overskudd på drøyt 30 millioner i år – altså året de ikke arrangerte festival. Det vil garantert ikke være bortkasta å bruke noen av dem på Corey Taylor.

Når Vålerenga og Rosenborg allerede (!) nå får lov til å spille for 600 mennesker, må det vel være lov å håpe at det er mulig å samle noen tusener på Ekebergsletta 2021?

Lurer du på hva CMFT betyr? Certified Marriage And Family Therapist - han har visst til hensikt både å rydde opp i verden og i familien.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Corey Taylor slipper solo-album

(29.09.20) Du kjenner ham som sjef i Slipknot og Stone Sour. Nå går Corey Taylor solo.


Entertaineren Stig Brenner

(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.


Underworld har såvisst ikke gått ut på dato

(16.08.26) På Øyafestival-dagen for kvinnelige bekjennelser av ulike slag, avrundet vi kvelden med Trainspotting-minner og gamle menn som skrek om øl, heftig lysshow og dans. Det var mega selv om det også innebar at vi misset en Dagny visstnok i toppslag i Amfiet. Dette var dagen hvor Hayeminol endelig fikk et stort publikum og Girl Group viste feministisk kraft der Iceage slet litt med å få frem sitt ypperste.


Avant garde og jazzrock i skjønn forening

(16.08.26) Brian Blade gjorde tre konserter under årets festival. Dette skulle bli hans mest eksperimentelle, tidvis i avdelinga avant garde.


Clipse og Tomora til topps fredag

(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.


Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Wilco er lyden av sommer

(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.