Corey Taylor sprudler i sjangeroverskridende tungrock

Det er så godt som alltid befriende når musikere tør å utfordre sin egen tradisjon - og ikke minst sitt eget publikum.


Vi omtalte dette albumet i forkant, ikke uten grunn. Frontfiguren i Slipknot og Stone Sour viser hvilken utrolig mangfoldig musiker han er – hvilket egentlig ikke burde overraske noen. Her kan du se hva han presenterte i akustisk format, live i London for to år siden:

Poenget er at Corey Taylor egensindig dekker så godt som hele tungrock/metal-historia. Fra Led Zeppelin og Def Leppard, via Pearl Jam og Stone Temple Pilots, til – ja, Slipknot. Så får det stå sin prøve, vil noen si - at han tidvis kommer opp med refreng like catchy som om han skreiv for Bon Jovi. Jeg sier at det gjør ingen verdens ting.

Se så, om han ikke også kan spille reinspikka pønk. Ta deg en tur innom «Meine Lux» - mitt tips er at denne låta går på tung rotasjon hjemme hos Backstreet Girls-gitaristen Petter Baarli denne helga. Nå har han i hvert fall fått et godt råd.

Jeg leser i avisa i dag at Tons of Rock på grunn av statens kompensasjonsordninger ligger an til å få et overskudd på drøyt 30 millioner i år – altså året de ikke arrangerte festival. Det vil garantert ikke være bortkasta å bruke noen av dem på Corey Taylor.

Når Vålerenga og Rosenborg allerede (!) nå får lov til å spille for 600 mennesker, må det vel være lov å håpe at det er mulig å samle noen tusener på Ekebergsletta 2021?

Lurer du på hva CMFT betyr? Certified Marriage And Family Therapist - han har visst til hensikt både å rydde opp i verden og i familien.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Corey Taylor slipper solo-album

(29.09.20) Du kjenner ham som sjef i Slipknot og Stone Sour. Nå går Corey Taylor solo.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.