Fight the Fight - Deliverance

Oslobandet «Fight the fight» har nå sluppet sitt andre fullengder «Deliverance» med 10 metallåter, med en totallengde på 36 minutter. Det hele er pakket inn i sort, med gullramme rundt, men er innholdet like stas? I likhet med deres debutalbum fra 2017, er det full fart fra start til slutt.


Fight the Fight er et av de tøffeste og mest hardtarbeidende metallbandene vi har i Norge for tiden. Medlemmene er særdeles samspilte, og gir lytteren et balansert og «thight» lydbilde. Dette mestrer bandet på en god måte. Det blir ikke slitsomt for lytteren, men heller en fin blanding mellom tøffe og harde partier - før andre partier bryter med cathy og fengende refreng.

De lanserte fire singler i forkant av albumet; «Dying», «Pacemaker», «Triggerfinger» og «Ritual». Albumets høydepunkt derimot, «Pitbull», er ikke funnet verdig å servere fanskaren på forskudd. Mulig de sparte kruttet til hele albumet ble sluppet. Du finner ikke tøffere bredbeinte låter, som bare sparker ifra – ja, som en pitbull. Et annet høydepunkt er tittellåten og «Love». Ikke alle låtene er like sterke, slik eksempelvis «Turbo sex», «Triggerfinger» og sistelåten «Paradigm».

Så hva får du med «Deliverence»? Du vil sitte igjen med bakoversveis og med en rekke låter du vil høre igjen og igjen. Et kick ass-album, med masse energi! En knyttneve av et album. Anbefales. Løp og kjøp, eller bare stream det.

Det vil nok svinge godt på Vulkan Arena lørdag 17. oktober, da bandet har sitt releaseparty for de heldige 200 betalende tilskuerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En actionmusical med Fight the Fight?

(31.05.24) "Shah Of Time" er sjukt intens. Ikke bare er den dyktig satt sammen, for de ti låtene må høres i rekkefølge, men du kan trygt sette den på repeat.


Fight the Fight: Shining

(18.04.24) «Shining» er den siste av fire singler før fullengdeskiva «Shah of Time» kommer i mai. Tidligere har vi fått «In Memory», «12800» og «Monarch», som sammen med en høyst vellykket Europaturné med Leprous i vinter/vår har gitt bandet en solid økning i fanskaren.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.