Fight the Fight - Deliverance

Oslobandet «Fight the fight» har nå sluppet sitt andre fullengder «Deliverance» med 10 metallåter, med en totallengde på 36 minutter. Det hele er pakket inn i sort, med gullramme rundt, men er innholdet like stas? I likhet med deres debutalbum fra 2017, er det full fart fra start til slutt.


Fight the Fight er et av de tøffeste og mest hardtarbeidende metallbandene vi har i Norge for tiden. Medlemmene er særdeles samspilte, og gir lytteren et balansert og «thight» lydbilde. Dette mestrer bandet på en god måte. Det blir ikke slitsomt for lytteren, men heller en fin blanding mellom tøffe og harde partier - før andre partier bryter med cathy og fengende refreng.

De lanserte fire singler i forkant av albumet; «Dying», «Pacemaker», «Triggerfinger» og «Ritual». Albumets høydepunkt derimot, «Pitbull», er ikke funnet verdig å servere fanskaren på forskudd. Mulig de sparte kruttet til hele albumet ble sluppet. Du finner ikke tøffere bredbeinte låter, som bare sparker ifra – ja, som en pitbull. Et annet høydepunkt er tittellåten og «Love». Ikke alle låtene er like sterke, slik eksempelvis «Turbo sex», «Triggerfinger» og sistelåten «Paradigm».

Så hva får du med «Deliverence»? Du vil sitte igjen med bakoversveis og med en rekke låter du vil høre igjen og igjen. Et kick ass-album, med masse energi! En knyttneve av et album. Anbefales. Løp og kjøp, eller bare stream det.

Det vil nok svinge godt på Vulkan Arena lørdag 17. oktober, da bandet har sitt releaseparty for de heldige 200 betalende tilskuerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En actionmusical med Fight the Fight?

(31.05.24) "Shah Of Time" er sjukt intens. Ikke bare er den dyktig satt sammen, for de ti låtene må høres i rekkefølge, men du kan trygt sette den på repeat.


Fight the Fight: Shining

(18.04.24) «Shining» er den siste av fire singler før fullengdeskiva «Shah of Time» kommer i mai. Tidligere har vi fått «In Memory», «12800» og «Monarch», som sammen med en høyst vellykket Europaturné med Leprous i vinter/vår har gitt bandet en solid økning i fanskaren.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.