Angel Olsen: Whole New Mess

Bare ett år etter den fantastiske «All Mirrors», kommer nytt materiale fra Angel Olsen. «Whole New Mess» tar oss med til en helt annen musikalsk side av Olsen. Borte er de store lydene og det velproduserte. Denne gangen er alt av unødvendige instrumenter og maskiner pakket bort. Hun rigget seg til med noen få gitarer og et knippe mikrofoner i en ombygd kirke på et lite sted ved Stillehavskysten.


Lydsporene er i familie med fjorårets fantastiske album, men nå låter det enda mer sårt og hjerteskjærende. Her oser det av hjerte/smerte. Låtene er barbert ned til beinet, og tidvis balanserer det på kanten av å låte falskt og surt. Men Angel Olsen drar det akkurat så godt videre at det bare låter magisk.

Borte er alle de store lydene. Ingen trommer, bass eller piano. Ingen kor eller ekstra klang. Her er det kun vokal og gitar som skal sette stemningen - og det at albumet er strippet for stor produksjon gjør at det er mindre som forstyrrer i det hun ønsker å formidle til verden rundt.

«Whole New Mess» er et intimt og sårbart album med flere låter man kan dra kjensel på fra «All Mirrors», men som likevel ikke er demoer eller kasserte versjoner. Her har låtene fått nytt navn, og melodisk er det barbert til beinet. Borte er de orkestrale arrangementene. Her er det den rå nerven som trenger gjennom og bruser om seg av sterke følelser. Av og til er låtene så rolige og neddempet at man nesten føler at Olsen synger rett inn i øret ditt. Kun for deg.

Albumet åpner med tittelsporet, og allerede her får man en god følelse av hva som er i vente. Lett gitarklimpring og en rusten vokal ønsker velkommen. Tidvis låter det som om man spiller av på feil hastighet, men det funker perfekt. Angel Olsen gir alt og holder ikke noe tilbake. Hardcore-fansen vil kanskje kjenne igjen noe fra låtene som dukket opp på «All Mirrors», som «We Are All Mirrors», «Lark Song» og «(Summer Song)». Likevel befinner de seg så langt, langt unna - musikalsk så vel som i uttrykk.

«Whole New Mess» er en reise i låter som stort sett handler om å gi slipp på kjærligheten, og det som følger med det. Og selv om det er rått og ekte, koker det ikke over av tristesse. Med kun vokal og en enkel gitar forfører Angel Olsen alle som kommer i nærheten. Hun bergtar deg med en stemme som skriker av smerte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En nesten perfekt kveld med Angel Olsen

(12.10.22) Jeg har hatt Ken Lee på hjernen siden ca. 23.48 i går kveld. Foranledningen er selvfølgelig at jazzkompisen i våres meldte meg. “Angel Olsen, dit MÅ vi!”. -Javel, og hva spiller hun? “Det er noe singer-wongwriter-køntrigreier, du kommer til å elske det! Eller i hvert fall like det. Tror jeg. Det er litt roligere enn det du pleier høre på.” Hestejazz, med andre ord, jeg liker Dollie Parton jeg.


Angel Olsen på vandring - heldigvis

(08.06.22) Amerikanske Angel Olsen har på 10 år allerede gitt ut seks studioalbum, og hun overrasker stadig. Låser seg aldri i ett spor.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.


Stjerne i "Stranger Things" - og i Djo

(12.01.26) Du kjenner ham som Steve Harrington i "Stranger Things". Joe Keery er også en habil musiker.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.