Angel Olsen: Whole New Mess

Bare ett år etter den fantastiske «All Mirrors», kommer nytt materiale fra Angel Olsen. «Whole New Mess» tar oss med til en helt annen musikalsk side av Olsen. Borte er de store lydene og det velproduserte. Denne gangen er alt av unødvendige instrumenter og maskiner pakket bort. Hun rigget seg til med noen få gitarer og et knippe mikrofoner i en ombygd kirke på et lite sted ved Stillehavskysten.


Lydsporene er i familie med fjorårets fantastiske album, men nå låter det enda mer sårt og hjerteskjærende. Her oser det av hjerte/smerte. Låtene er barbert ned til beinet, og tidvis balanserer det på kanten av å låte falskt og surt. Men Angel Olsen drar det akkurat så godt videre at det bare låter magisk.

Borte er alle de store lydene. Ingen trommer, bass eller piano. Ingen kor eller ekstra klang. Her er det kun vokal og gitar som skal sette stemningen - og det at albumet er strippet for stor produksjon gjør at det er mindre som forstyrrer i det hun ønsker å formidle til verden rundt.

«Whole New Mess» er et intimt og sårbart album med flere låter man kan dra kjensel på fra «All Mirrors», men som likevel ikke er demoer eller kasserte versjoner. Her har låtene fått nytt navn, og melodisk er det barbert til beinet. Borte er de orkestrale arrangementene. Her er det den rå nerven som trenger gjennom og bruser om seg av sterke følelser. Av og til er låtene så rolige og neddempet at man nesten føler at Olsen synger rett inn i øret ditt. Kun for deg.

Albumet åpner med tittelsporet, og allerede her får man en god følelse av hva som er i vente. Lett gitarklimpring og en rusten vokal ønsker velkommen. Tidvis låter det som om man spiller av på feil hastighet, men det funker perfekt. Angel Olsen gir alt og holder ikke noe tilbake. Hardcore-fansen vil kanskje kjenne igjen noe fra låtene som dukket opp på «All Mirrors», som «We Are All Mirrors», «Lark Song» og «(Summer Song)». Likevel befinner de seg så langt, langt unna - musikalsk så vel som i uttrykk.

«Whole New Mess» er en reise i låter som stort sett handler om å gi slipp på kjærligheten, og det som følger med det. Og selv om det er rått og ekte, koker det ikke over av tristesse. Med kun vokal og en enkel gitar forfører Angel Olsen alle som kommer i nærheten. Hun bergtar deg med en stemme som skriker av smerte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En nesten perfekt kveld med Angel Olsen

(12.10.22) Jeg har hatt Ken Lee på hjernen siden ca. 23.48 i går kveld. Foranledningen er selvfølgelig at jazzkompisen i våres meldte meg. “Angel Olsen, dit MÅ vi!”. -Javel, og hva spiller hun? “Det er noe singer-wongwriter-køntrigreier, du kommer til å elske det! Eller i hvert fall like det. Tror jeg. Det er litt roligere enn det du pleier høre på.” Hestejazz, med andre ord, jeg liker Dollie Parton jeg.


Angel Olsen på vandring - heldigvis

(08.06.22) Amerikanske Angel Olsen har på 10 år allerede gitt ut seks studioalbum, og hun overrasker stadig. Låser seg aldri i ett spor.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.