The Stooges som frijazz
The Stooges er nok dét mest berømte punkbandet som faktisk ikke var særlig gode til å spille. Eller? Det het seg i sin tid at Sex Pistols heller ikke kunne spille, hvilket er noe fordømt vrøvl. Jeg så dem på Brixton Academy da de feira 25-årsjubileet for «Never Mind the Bollocks – Here’s The Sex Pistols». Og det var virkelig kvartetten sin som kunne spille!
Jeg er ikke i stand til å finne min anmeldelse fra den gang, men her er et par av mine andre inntrykk av bandet. Om «God Save the Queen» 25 år i ettertid, og om påstanden at Sex Pistols på en norsk scene var viktigere enn Rolling Stones.
Men dette skal Iggy Pop ha – han smurte seg inn i peanøttsmør og blod i bar overkropp lenge før Johnny Rotten hadde lært seg å spytte, og ikke minst å motta spyttklyser.
Dette er en live-innspilling fra tida før de ble «oppdaga» av David Bowie. Ron Asheton (gitar), Scott Asheton (trommer), Dave Alexander (bass) – og jeg antar det er Steve Mackay som spiller saksofon. Og som han spiller!
Det er mulig jeg er/var sein i oppfattelsen, men det mest oppsiktsvekkende ved denne konserten er i mine øyne avslutningslåtene «Funhouse» og «L.A. Blues». Dette er rein frijazz! Scott Asheton briljerer fra trommestolen, mens Steve Mackay spiller som bare faen! Med eller uten Iggy på vokal!
Denne augustkvelden i 1970 brøyt faktisk ur-pønkbandet The Stooges noen barrierer mellom jazz og rock. Gikk dette muligens både jazz- og pønkpublikumet hus forbi?
Del på Facebook | Del på Bluesky