The Psychedelic Furs biter godt fra seg

Velkommen til en time i depresjonen.


The Psychedelic Furs har holdt det gående i over 40 år, men langt fra hele tida som aktive i studio. Mesteparten av 2000-tallet har de brukt på å gjøre konserter, der de for det meste har spilt gamle hits. Noen nye låter har kommet til underveis, og «Made of Rain» inneholder også et knippe sanger vi aldri har hørt før.

Dette bandet har aldri vært enkelt å plassere. Post-punk? Synth-rock? Mainstream pop/rock? Når du har skrevet «Pretty in Pink», har du i grunnen lov til å prøve det meste.

Richard Butler er bandets udiskutable kreative sentrum, og mens besetninga har variert gjennom alle disse åra har han hele tida holdt fortet. Han nevnes sjelden blant de virkelig outstanding vokalistene, men han synger jevnt bra. En myndig røst.

Det låter moderne – mye synther, mye gitar, en oppsiktsvekkende tilstedeværende saksofonist i Mars Williams. Stemning: Fra ballader til mid-tempo, alt sammen tungt produsert.

Dette er ikke et album å bli glad av – «Hide the medicine from the kids» - men det er lett å bli glad i. Jeg framhever gjerne «No-one» og «Tiny Hands», men det er helheten som gjør dette til et gjennomført, stødig produkt. Vel blåst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psychedelic Furs gjenforenes

(04.03.01) The Psychedelic Furs er på gang med et Greatest Hits-album, og har i den forbindelse bestemt seg for også å gjennomføre en turné. For første gang siden 1992 headliner de en USA-turné.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.