The Psychedelic Furs biter godt fra seg

Velkommen til en time i depresjonen.


The Psychedelic Furs har holdt det gående i over 40 år, men langt fra hele tida som aktive i studio. Mesteparten av 2000-tallet har de brukt på å gjøre konserter, der de for det meste har spilt gamle hits. Noen nye låter har kommet til underveis, og «Made of Rain» inneholder også et knippe sanger vi aldri har hørt før.

Dette bandet har aldri vært enkelt å plassere. Post-punk? Synth-rock? Mainstream pop/rock? Når du har skrevet «Pretty in Pink», har du i grunnen lov til å prøve det meste.

Richard Butler er bandets udiskutable kreative sentrum, og mens besetninga har variert gjennom alle disse åra har han hele tida holdt fortet. Han nevnes sjelden blant de virkelig outstanding vokalistene, men han synger jevnt bra. En myndig røst.

Det låter moderne – mye synther, mye gitar, en oppsiktsvekkende tilstedeværende saksofonist i Mars Williams. Stemning: Fra ballader til mid-tempo, alt sammen tungt produsert.

Dette er ikke et album å bli glad av – «Hide the medicine from the kids» - men det er lett å bli glad i. Jeg framhever gjerne «No-one» og «Tiny Hands», men det er helheten som gjør dette til et gjennomført, stødig produkt. Vel blåst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psychedelic Furs gjenforenes

(04.03.01) The Psychedelic Furs er på gang med et Greatest Hits-album, og har i den forbindelse bestemt seg for også å gjennomføre en turné. For første gang siden 1992 headliner de en USA-turné.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.