The Psychedelic Furs biter godt fra seg

Velkommen til en time i depresjonen.


The Psychedelic Furs har holdt det gående i over 40 år, men langt fra hele tida som aktive i studio. Mesteparten av 2000-tallet har de brukt på å gjøre konserter, der de for det meste har spilt gamle hits. Noen nye låter har kommet til underveis, og «Made of Rain» inneholder også et knippe sanger vi aldri har hørt før.

Dette bandet har aldri vært enkelt å plassere. Post-punk? Synth-rock? Mainstream pop/rock? Når du har skrevet «Pretty in Pink», har du i grunnen lov til å prøve det meste.

Richard Butler er bandets udiskutable kreative sentrum, og mens besetninga har variert gjennom alle disse åra har han hele tida holdt fortet. Han nevnes sjelden blant de virkelig outstanding vokalistene, men han synger jevnt bra. En myndig røst.

Det låter moderne – mye synther, mye gitar, en oppsiktsvekkende tilstedeværende saksofonist i Mars Williams. Stemning: Fra ballader til mid-tempo, alt sammen tungt produsert.

Dette er ikke et album å bli glad av – «Hide the medicine from the kids» - men det er lett å bli glad i. Jeg framhever gjerne «No-one» og «Tiny Hands», men det er helheten som gjør dette til et gjennomført, stødig produkt. Vel blåst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psychedelic Furs gjenforenes

(04.03.01) The Psychedelic Furs er på gang med et Greatest Hits-album, og har i den forbindelse bestemt seg for også å gjennomføre en turné. For første gang siden 1992 headliner de en USA-turné.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.