The Psychedelic Furs biter godt fra seg

Velkommen til en time i depresjonen.


The Psychedelic Furs har holdt det gående i over 40 år, men langt fra hele tida som aktive i studio. Mesteparten av 2000-tallet har de brukt på å gjøre konserter, der de for det meste har spilt gamle hits. Noen nye låter har kommet til underveis, og «Made of Rain» inneholder også et knippe sanger vi aldri har hørt før.

Dette bandet har aldri vært enkelt å plassere. Post-punk? Synth-rock? Mainstream pop/rock? Når du har skrevet «Pretty in Pink», har du i grunnen lov til å prøve det meste.

Richard Butler er bandets udiskutable kreative sentrum, og mens besetninga har variert gjennom alle disse åra har han hele tida holdt fortet. Han nevnes sjelden blant de virkelig outstanding vokalistene, men han synger jevnt bra. En myndig røst.

Det låter moderne – mye synther, mye gitar, en oppsiktsvekkende tilstedeværende saksofonist i Mars Williams. Stemning: Fra ballader til mid-tempo, alt sammen tungt produsert.

Dette er ikke et album å bli glad av – «Hide the medicine from the kids» - men det er lett å bli glad i. Jeg framhever gjerne «No-one» og «Tiny Hands», men det er helheten som gjør dette til et gjennomført, stødig produkt. Vel blåst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psychedelic Furs gjenforenes

(04.03.01) The Psychedelic Furs er på gang med et Greatest Hits-album, og har i den forbindelse bestemt seg for også å gjennomføre en turné. For første gang siden 1992 headliner de en USA-turné.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.