The Psychedelic Furs biter godt fra seg

Velkommen til en time i depresjonen.


The Psychedelic Furs har holdt det gående i over 40 år, men langt fra hele tida som aktive i studio. Mesteparten av 2000-tallet har de brukt på å gjøre konserter, der de for det meste har spilt gamle hits. Noen nye låter har kommet til underveis, og «Made of Rain» inneholder også et knippe sanger vi aldri har hørt før.

Dette bandet har aldri vært enkelt å plassere. Post-punk? Synth-rock? Mainstream pop/rock? Når du har skrevet «Pretty in Pink», har du i grunnen lov til å prøve det meste.

Richard Butler er bandets udiskutable kreative sentrum, og mens besetninga har variert gjennom alle disse åra har han hele tida holdt fortet. Han nevnes sjelden blant de virkelig outstanding vokalistene, men han synger jevnt bra. En myndig røst.

Det låter moderne – mye synther, mye gitar, en oppsiktsvekkende tilstedeværende saksofonist i Mars Williams. Stemning: Fra ballader til mid-tempo, alt sammen tungt produsert.

Dette er ikke et album å bli glad av – «Hide the medicine from the kids» - men det er lett å bli glad i. Jeg framhever gjerne «No-one» og «Tiny Hands», men det er helheten som gjør dette til et gjennomført, stødig produkt. Vel blåst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psychedelic Furs gjenforenes

(04.03.01) The Psychedelic Furs er på gang med et Greatest Hits-album, og har i den forbindelse bestemt seg for også å gjennomføre en turné. For første gang siden 1992 headliner de en USA-turné.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.