Steve Hackett – 99 prosent Genesis

Blir det cover-låter, når Steve Hackett framfører gammelt Genesis-materiale?


Steve Hackett var gitarist i Genesis i perioden 1971-77. De fleste vil mene dette var bandets musikalske storhetstid. Da kom «Nursery Crime», «Foxtrot», «Selling England by the Pound», «The Lamb Lies Down on Broadway», «A Trick of the Tail», «Wind and Wuthering» og «Seconds Out». Knapt noe band eller solo-artist kunne matche denne gullrekka.

Dette var perioden da Genesis med rette kunne kalles et progrock-band. Litt mer kommers enn King Crimson, helt på linje med Yes. Phil Collins overtok som vokalist mot slutten, mens Peter Gabriel var frontmann mesteparten av tida.

Utover på 80- og 90-tallet utvikla Genesis seg til et ganske annerledes band. Streit pop/rock. De solgte i bøtter og spann, og jeg liker begge utgavene.

Steve Hackett forholder seg naturlig nok til materialet fra den tida han var medlem i bandet, og han holder seg temmelig strengt til originalene. Stort band, med live fløyte og obo. Nad Sylvan synger – og han gjør det propert. Nesten like bra som Gabriel og Collins.

Albumet ble innspilt i Royal Albert Hall i 2013, og byr på godt og vel 2 timer og 15 minutter musikk. Nesten som å høre Genesis.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ikke Genesis – men veldig nært

(16.07.25) Steve Hackett var gitarist i den musikalske storhetstida til Genesis, så om noen skal ha lov å gjøre dette må det nesten være han. Ikke helt Genesis, men tett innpå selve nerven i bandet.


Genesis gjenforening på gang?

(04.03.20) The Guardian melder idag Genesis planlegger en turné høsten 2020. Ti konserter er foreløbig planlagt i november og desember 2020.


Genesis rører på seg

(09.11.06) I 1978 sa de "...And Then We Were Three", og i 1994 ble de til to da Phil Collins takket for seg i Genesis. Neste år er imidlertid trio-versjonen av Genesis tilbake med turnéen "Turn It On Again".


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.