Hvor god er Charlie XCX?
Vi er over i avdelinga for gjennomført electropop.
Charlotte Aitchison, født i Cambridge, England. Skotsk far, mor fra India. Debuterte med «True Romance» i 2013. Dette er hennes sjuende album.
I løpet av disse åra har hun blitt stjerne i miljøet rundt Lizzy, Cardi B, MØ. Naturlig turné-partner med Taylor Swift. Naturligvis har hun samarbeida med Stargate. Hun befinner seg med andre ord i den utgaven av moderne plateproduksjon der det er hundre produsenter og like mange låtskrivere – for hver låt. Hvilket i seg sjøl verken er et bra eller et dårlig tegn. Ganske demokratisk, vil jeg si. Har man bidratt til sluttresultatet, så har man gjort det.
Starta det med Madonna? Jeg kjenner at jeg ikke er helt på hjemmebane, men er temmelig sikker på at denne sjangeren hviler tungt på arven fra Madonna, Janet Jackson, Neneh Cherry (som har blitt jazz!) og Kylie Minogue – selv om de i hvert fall i deler av sin karriere har foretrukket et mer organisk uttrykk.
For hos Charlie XCX er lyden av gitarer forbudt. Hvis noe ligner en gitar (svært sjelden), er den spilt fra et keyboard. Mye vocoder-vokal. Ganske ensformig i mine ører, men selvfølgelig strøkent produsert.
Sondre Lerche skriver om opplevelsen av å se St. Vincent live, helt aleine, utelukkende omgitt av maskiner og noen videoskjermer. (Han likte det!) En konsert med Charlie XCX vil antageligvis fortone seg på omtrent samme vis.
Da gjenstår låtmaterialet. Helt OK – verken mer eller mindre. Men mer enn godt til at hun vil befinne seg i A-laget i dette pop-segmentet, i hvert fall et stykke inn i dette tiåret.
Del på Facebook | Del på Bluesky