Potent pop/rock – fra Skovveien, Oslo vest?

Du trodde kanskje det var umulig å klone CC Cowboys og DumDum Boys? Da tok du feil.


Jeg veit next to nothing om dette bandet. Men siden de kaller seg Skovveien, er det naturlig å anta at de kommer fra en gatestump et stykke vest i Oslo – vestafor Bislet. De er satt opp som et streit rockeband + saksofon.

De synger på norsk, og med en dialekt som ligger et sted mellom Trond Granlund og deLillos. Helt naturlig, ettersom de altså holder til litt sør-øst for Lars Lillo-Stenbergs Frogner. Skovveien ligger midt i Lars Saabye Christensens romanunivers.

På sitt beste er Skovveien oppsiktsvekkende flinke til å skrive låter som er cred-pop/rock med hektende refrenger. Hør «Før du kommer», og du vil umiddelbart forstå hva jeg mener. Eller "Lørdag". Eller sangen om hvordan det er å gå i hundre til helvete. For de som husker helt tilbake til Seigmen; det hviler innimellom noe smått «skummelt» over Skovveiens sanger.

De stjeler som ravner. "I vinden" henter for eksempel sine to første takter direkte fra "Streets of London". Men det er lov. I popmusikken er egentlig alt lov. De beste ranerne ender ofte opp som de best bemidlede.

Tekstmessig har de lært mest av Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) – man behøver ikke alltid ha subjektet med i en setning. De beveger seg forresten helt øst til Olaf Ryes plass på Grünerløkka, riktig nok for å ta trikken hjem til vestkanten.

Skovveien har potensial til å bli et skikkelig «Oslo-band» - og noe sånt er vi jo ikke bortskjemt med her i hovedstaden. Tvert imot – det ville være på høy tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skov - seks unge menn i pyjamas!

(26.10.21) «Bli med på konsert?» spør jazzkompisen. Ja, svarer jeg. Har jo skjønt at vi har ganske sammenfallende musikksmak. Hva skal vi se? «Skov, som het Skovveien, har hørt noe av dem tidligere og tror det blir bra! Bortsett fra at de nå har 'nytt navn og ny sound', så dette kan bli spennende.»


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.