Chrissie Hynde som jazzvokalist?

Chrissie Hynde - The Pretenders i egen, høye person. Nå som jazzvokalist, til og med på fransk. Vidunderlig!


Hun har drevet sitt Pretenders i snart fire tiår, og det har vel aldri ligget i korta at Chrissie Hynde (68), godt inne i normal pensjonsalder, skulle gi ut et jazzalbum. Men – som det gjerne heter i jazzkretser – er’e jazz?

Det kommer helt an på hva man legger i begrepet jazz. Hvis du mener musikk hovedsakelig basert på improvisasjon – en helt grei definisjon – så er dette ikke jazz. Musikken er strikt arrangert og tilrettelagt via et brassband og et solid innslag av strykere. Chrissie Hynde i front synger, om ikke etter noter, så etter strengt nedskrevne melodilinjer. Omtrent som Frank Sinatra – og han var vel jazz? Er Cassandra Wilson pop eller jazz?

Albumet består i all hovedsak av coverlåter – i original tapning presentert av så ulike artister som The Beach Boys, Nick Drake, The Kinks, Frank Sinatra, John Coltrane og Charles Mingus. Da blir spørsmålet om Chrissie Hynde evner å gjøre disse sangene til sine egne? Svaret er et ubetinga ja.

Hun avslutter på fransk, og jeg som knapt er i stand til å bestille en liten øl i Paris syns det høres ut som proper språkføring. Og om jeg kjenner perfeksjonisten Chrissie Hynde rett, er dette fransk som franskmennene glatt godkjenner. I dette prosjektet er intet overlatt tilfeldighetene.

Jeg tror jeg oppsummerer noenlunde presist, om jeg sier at stemninga er som en miks av Chet Baker, Elvis Costello og Burt Bacharach. Pop eller jazz? In fact, I don’t care. Bra er det, uansett.

CHRISSIE HYNDE with THE VALVE BONE VOE ENSEMBLE
«Valve Bone Woe»
BMG


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men takler Chrissie Hynde Bob Dylan?

(22.05.21) Dette skal hun i hvert fall ha ros for. Hun gjør ingen forsøk på å etterligne originalen.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


Hynde og PETA vant

(21.04.00) Dyrevernsorganisasjonen PETA og Pretenders' Chrissie Hyndes helhjerta aksjon mot amerikansk import av skinn fra ulovlig slakta indiske kuer, har ført til store innrømmelser fra den Nordamerikanske kleskjeden Gap.


Chrissie Hynde aksjonerer mot kleskjede

(02.03.00) Pretenders-sjef Chrissie Hynde protesterer høylydt mot den nord-amerikanske kleskjeden The Gaps nye kampanje "everybody in leather". Organisert av PETA (People for the Ethical Treatment of Animals eller Folk for Kulturrelativ Behandling av Dyr) har hun lagt ut på en 12-etappers turné i USA og Canada for å avsløre det hun kaller barbarisk behandling av indiske hellige kuer i skinnproduksjon.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.