Feminist, ja visst!

The Highwaymen har fått en verdig arvtaker. Watch out for The Highwomen!


Jentene i The Highwomen – Natalie Hemby, Maren Morris, Brandi Carlile og Amanda Shires – er nok ikke like kjent som sine forbilder i The Highwaymen – Kris Kristoffersen, Johnny Cash, Waylon Jennings og Willie Nelson. Men de er omtrent like gode, og de har framtida foran seg.

De har frekkhetens nådegave, og åpner like godt med en nyskrevet tekst til «Highwayman». Jente-geriljaen legger ikke akkurat skjul på sin inspirasjonskilde. Men dette er grrrrl power!

Musikken er strålende tvers gjennom. Litt mer country enn Lady Antebellum, litt mer pop enn Miranda Lambert, mindre rock enn Sheryl Crow. Om vi ser bort fra aldersforskjellen, ville Dolly Parton i sine beste stunder vært et naturlig medlem av denne kvartetten.

Leiter du etter låter med harmoniske dissonanser, jakter du forgjeves. Om du derimot elsker nydelig flerstemt vokal, er det bare å sette seg godt til rette og nyte. Om vi for eksempelets skyld sier det er mulig, så går de Simon & Garfunkel og The Everly Brothers en høy gang. (Visste du forresten at det er Carol King som skreiv «Crying in the Rain»?)

The Highwomen introduserer lesbisk kjærlighet i Nashville, og synger om Himmelen som et sted der honkytonk ruler. En av låtene beskriver innholdet presist: «Redesigning Women».

Om jeg hadde rulla terninger, ville dette blitt en soleklar 6’er. Her er det bare å åpne dørene til Oslo Spektrum på vid gap.

THE HIGHWOMEN
«The Highwomen»
Elektra


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.