Feminist, ja visst!

The Highwaymen har fått en verdig arvtaker. Watch out for The Highwomen!


Jentene i The Highwomen – Natalie Hemby, Maren Morris, Brandi Carlile og Amanda Shires – er nok ikke like kjent som sine forbilder i The Highwaymen – Kris Kristoffersen, Johnny Cash, Waylon Jennings og Willie Nelson. Men de er omtrent like gode, og de har framtida foran seg.

De har frekkhetens nådegave, og åpner like godt med en nyskrevet tekst til «Highwayman». Jente-geriljaen legger ikke akkurat skjul på sin inspirasjonskilde. Men dette er grrrrl power!

Musikken er strålende tvers gjennom. Litt mer country enn Lady Antebellum, litt mer pop enn Miranda Lambert, mindre rock enn Sheryl Crow. Om vi ser bort fra aldersforskjellen, ville Dolly Parton i sine beste stunder vært et naturlig medlem av denne kvartetten.

Leiter du etter låter med harmoniske dissonanser, jakter du forgjeves. Om du derimot elsker nydelig flerstemt vokal, er det bare å sette seg godt til rette og nyte. Om vi for eksempelets skyld sier det er mulig, så går de Simon & Garfunkel og The Everly Brothers en høy gang. (Visste du forresten at det er Carol King som skreiv «Crying in the Rain»?)

The Highwomen introduserer lesbisk kjærlighet i Nashville, og synger om Himmelen som et sted der honkytonk ruler. En av låtene beskriver innholdet presist: «Redesigning Women».

Om jeg hadde rulla terninger, ville dette blitt en soleklar 6’er. Her er det bare å åpne dørene til Oslo Spektrum på vid gap.

THE HIGHWOMEN
«The Highwomen»
Elektra


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.