Har Marit Larsen noe mer å lære? Neppe.

Marit Larsen må være Guds gave til norsk popmusikk.


Jeg har vært mildt sagt begeistra, både da «Spark» kom i 2011, og da «When The Morning Comes» landa i min spilleliste tre år seinere.
I år møter vi en helt ny Marit Larsen, der gjennomført superkvalitet er det eneste som er lett gjenkjennelig. Hun har starta eget plateselskap, og følger således Unni Wilhelmsen på veien da det er om å gjøre å ta full kontroll over karrieren. Hva kunne passe bedre, enn å markere den industrielle overgangen med ekstrem forvandling av det musikalske uttrykket?

Hun er mer country nå, mer presist i den sjangeren som går under betegnelsen alt.c ountry. Moderne country, men for voksne folk – veldig langt unna pop-country av typen Shania Twain og Taylor Swift. Marit Larsens country er i familie med Lucinda Williams og Emmylou Harris, og den musikken Claudia Scott presenterte midt på ’90-tallet. Dolly Parton? Nja … vi får i hvert fall en dose banjo.

Men se på tittelen. Burde ikke Marit Larsen anno 2016 ligne aller mest på Joni Mitchell? Så er ikke tilfelle. Tekstmessig har hun plukka opp mye av sitt store forbilde, men musikalsk er det i høyden Joni Mitchells ånd som svever over vannene.

Kan man kalle det et album, når musikken varer i et drøyt kvarter? Det kan man – for dette med format er heldigvis under stadig utvikling. Og hvem vil vel ikke ha fem strøkne låter, framfor 11 sanger der halvparten er drøvtygging?

Her er alle sangene av ypperste kvalitet, men jeg føler for å gi noen spesielle poeng til avslutningslåta – «A Stranger Song». Den er den minst representative for albumet, i og med at pianoet - og ikke gitaren - dominerer lydbildet. Dette er en sang selveste Paul McCartney ville vært utrolig stolt over å ha skrevet.

Og merk deg for all del duetten hun framfører med seg sjøl i «Hidden Heart». Her er vi nesten tilbake til Andrew Sisters! Sagt med andre ord: Marit Larsen har ikke mye igjen å lære på musikkens område.

MARIT LARSEN
Joni Was Right
Håndbrygg Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Marit Larsen med Oslo Strings

(10.06.23) Marit Larsen ble superstjerne i M2M allerede som 13-åring – det er snart en generasjon siden. Hva mener dagens generasjon om Marit?


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Hun er så flink!

(21.11.11) I en perfekt verden ville Marit Larsen vært på radio hele tida.


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Marit Larsen: The Chase

(03.11.08) Utenpå er Marit Larsen den søte lille stemmen med den store gitaren, men på innsiden er damen begynt å modnes. På "The Chase" finnes det stor låtkunst og kanskje en av den beste produksjonene som er gjort her på berget.


Magiske Marit

(25.10.06) (Kristiansand/PULS): Det er liten tvil om at Marit Larsen har levert årets beste norske pop-album med "Under The Surface", og oddsen er neppe veldig høy på at hun kommer til å stikke av med noen statuer i løpet av vinterens prisutdelinger. I klassen `årets liveartist` bør hun også stille sterkt, for hennes sjumannssterke band låter usedvanlig bra. I går var Østsia i Kristiansand åsted for Marit Larsens hitparade.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Marit Larsen: Under The Surface

(24.03.06) Det har liksom ligget litt i korta at Marion Ravn var talentet i det oppløste M2M. Så feil kan man ta. Der Ravn framstår som en av mange, lyder Marit Larsens røst som en originalitetens fontene. Et lite stykke norsk pophistorie - intet mindre.


- Vi er ikke "lagd", vi er helt M2M!

(12.01.00) - Vi har vært heldige som har fått jobbe med så mange flinke produsenter. Og så hyggelige som de var – ingen assholes, liksom… Marit Larsen (16) og Marion Ravn (15), etter hvert bedre kjent som M2M, har holdt pressekonferanse.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.