Har Marit Larsen noe mer å lære? Neppe.

Marit Larsen må være Guds gave til norsk popmusikk.


Jeg har vært mildt sagt begeistra, både da «Spark» kom i 2011, og da «When The Morning Comes» landa i min spilleliste tre år seinere.
I år møter vi en helt ny Marit Larsen, der gjennomført superkvalitet er det eneste som er lett gjenkjennelig. Hun har starta eget plateselskap, og følger således Unni Wilhelmsen på veien da det er om å gjøre å ta full kontroll over karrieren. Hva kunne passe bedre, enn å markere den industrielle overgangen med ekstrem forvandling av det musikalske uttrykket?

Hun er mer country nå, mer presist i den sjangeren som går under betegnelsen alt.c ountry. Moderne country, men for voksne folk – veldig langt unna pop-country av typen Shania Twain og Taylor Swift. Marit Larsens country er i familie med Lucinda Williams og Emmylou Harris, og den musikken Claudia Scott presenterte midt på ’90-tallet. Dolly Parton? Nja … vi får i hvert fall en dose banjo.

Men se på tittelen. Burde ikke Marit Larsen anno 2016 ligne aller mest på Joni Mitchell? Så er ikke tilfelle. Tekstmessig har hun plukka opp mye av sitt store forbilde, men musikalsk er det i høyden Joni Mitchells ånd som svever over vannene.

Kan man kalle det et album, når musikken varer i et drøyt kvarter? Det kan man – for dette med format er heldigvis under stadig utvikling. Og hvem vil vel ikke ha fem strøkne låter, framfor 11 sanger der halvparten er drøvtygging?

Her er alle sangene av ypperste kvalitet, men jeg føler for å gi noen spesielle poeng til avslutningslåta – «A Stranger Song». Den er den minst representative for albumet, i og med at pianoet - og ikke gitaren - dominerer lydbildet. Dette er en sang selveste Paul McCartney ville vært utrolig stolt over å ha skrevet.

Og merk deg for all del duetten hun framfører med seg sjøl i «Hidden Heart». Her er vi nesten tilbake til Andrew Sisters! Sagt med andre ord: Marit Larsen har ikke mye igjen å lære på musikkens område.

MARIT LARSEN
Joni Was Right
Håndbrygg Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Marit Larsen med Oslo Strings

(10.06.23) Marit Larsen ble superstjerne i M2M allerede som 13-åring – det er snart en generasjon siden. Hva mener dagens generasjon om Marit?


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Hun er så flink!

(21.11.11) I en perfekt verden ville Marit Larsen vært på radio hele tida.


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Marit Larsen: The Chase

(03.11.08) Utenpå er Marit Larsen den søte lille stemmen med den store gitaren, men på innsiden er damen begynt å modnes. På "The Chase" finnes det stor låtkunst og kanskje en av den beste produksjonene som er gjort her på berget.


Magiske Marit

(25.10.06) (Kristiansand/PULS): Det er liten tvil om at Marit Larsen har levert årets beste norske pop-album med "Under The Surface", og oddsen er neppe veldig høy på at hun kommer til å stikke av med noen statuer i løpet av vinterens prisutdelinger. I klassen `årets liveartist` bør hun også stille sterkt, for hennes sjumannssterke band låter usedvanlig bra. I går var Østsia i Kristiansand åsted for Marit Larsens hitparade.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Marit Larsen: Under The Surface

(24.03.06) Det har liksom ligget litt i korta at Marion Ravn var talentet i det oppløste M2M. Så feil kan man ta. Der Ravn framstår som en av mange, lyder Marit Larsens røst som en originalitetens fontene. Et lite stykke norsk pophistorie - intet mindre.


- Vi er ikke "lagd", vi er helt M2M!

(12.01.00) - Vi har vært heldige som har fått jobbe med så mange flinke produsenter. Og så hyggelige som de var – ingen assholes, liksom… Marit Larsen (16) og Marion Ravn (15), etter hvert bedre kjent som M2M, har holdt pressekonferanse.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.