Hvorfor er han ikke å høre i radio?

Eigil Berg nærmer seg 70, men har aldri vært bedre. Som komponist, som tekstforfatter, som musiker.


I det siste har jeg brukt litt tid på god musikk som har så alt for lett for å havne under radaren. Hans Cato Kristiansen og Lillebror er relativt ukjente navn som er ofre for tingenes tilstand.

Saken stiller seg litt annerledes i tilfellet Eigil Berg, for han er et merittert navn i norsk popmusikk. Som leder for New Jordal Swingers er han ansvarlig for mang en landeplage på ’70-tallet, og hvem fikk æren av å være kapellmester da Chuck Berry spilte på Sentrum Scene? Eigil Berg.

I en tid da all musikk foregår på strømmetjenestene, går han like godt hen og lever et dobbeltalbum i CD-format (musikken kan selvfølgelig også strømmes). Oppsiktsvekkende nok i seg sjøl, men enda mer oppsiktsvekkende er innholdet – for det er til å la seg begeistre av.

Tekstmessig har Berg aldri vært bedre, og aldri så til de grader samfunnsengasjert. Jeg velger å plassere ham på den brede venstresida; her fins opptil flere ordspill og vendinger Ole Paus ville blitt genierklært for. Og ja – musikalsk ligger mange av låtene tett opp til hva Paus-kompanjong Ketil Bjørnstad meget vel kunne kommet opp med. Tror du meg ikke? Prøv deg på «Dagen er forbi» eller "Vi tåler en vinter".

Sjangermessig snakker vi pop/rock, ispedd litt country og latinske rytmer. Alt er propert og stilsikkert framført. Det er trist at landets befolkning ikke får ta del i denne musikken via rikskanalene på radio. Det vil nok ikke skje – ikke så lenge også NRK lar seg binde av spilleliste-tyranniet. Hvem var det som i sin tid bestemte at en anonym jury en gang i uka skal bestemme hva som skal spilles i radio?

EIGIL BERG
Nye spor
Eigil Berg/Tømten


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.