Brandon Flowers: Flamingo

Da bandet The Killers slo igjennom var det mange som trodde de var engelske, og ikke amerikanske. Dette falt i dårlig jord hos vokalist Brandon Flowers, som på turne med bandet, brukte mye av sin fritid på å skrive soloalbumet ”Flamingo”. Med sin tributt til Las Vegas vil han bevise for verden akkurat hvor amerikansk han er.


Flowers har uttalt at albumet stilmessig er en blanding av roots og new wave, noe som er en snodig kombinasjon. Allikevel låter dette som refusert The Killers-materiale.

Brandon Flowers har en karakteristisk stemme, som kler den storslagne stilen til The Killers. Dessverre er det kun albumets første singel ”Crossfire”, som kan måle seg med slike høyder.

Resten av albumet er rett og slett kjedelig. Flowers prøver å forandre vokalen i retning av Roy Orbison og Steve Earle, uten stort hell, og han har lagt til noen nye elementer som banjogitar og et særdeles surt hammondorgel, som gjør at låten ”Was It Something I Said?” virker som en spøk.

Musikken mangler krutt, og man kan bare undres hva som fikk Brandon Flowers til å ville lage låtene ”On The Floor” og ”Swallow It”, hvor referansene er døden, Gaute Ormåsen og Melodi Grand Prix.

Såpeopera og pompøs musikk - det er kanskje nettopp det som er det typiske amerikanske?

Brandon Flowers har laget et soloalbum som føles totalt overflødig. Vi trenger mer av hot fuzz og mindre av dette!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Killers – slik vi kjenner dem

(23.08.20) Er det lov å mene at de er smått masete? The Killers er over oss igjen.


De neste U2?

(01.10.12) Har de noe å by på? De «neste» U2 – altså The Killers og Muse?


The Killers slipper DVD

(21.09.09) Tidligere i år spilte The Killers i Royal Albert Hall i London. Hele herligheten ble tatt opp, og 9. november foreligger begivenheten i form av både DVD og CD.


The Killers "varmer opp" i Oslo

(01.05.09) The Killers headliner Hovefestivalen tirsdag 23. juni. For de som ikke får dratt dit blir det en eksklusiv mulighet i Oslo mandag 22. juni.


The Killers: Sawdust

(27.11.07) Etter kun to album i diskografien var det altså klart for b-sidene som ikke kom med på de offisielle innspillingene. Med hele sytten spor av mildt sagt varierende kvalitet er dette nok et bevis på en platebransje i krise hvor kua skal melkes mens den enda greier å stå oppreist.


Hove 07 - The Killers

(02.07.07) Bandet fra glamorøse Las Vegas ankom Hove som en av festivalens store headlinere. Etter en rekke radiohiter og deres siste kritikerroste album "Sam's Town" i bagasjen gjenstod det å se om deres oppskrift på poprock ville veie tungt nok på Hovedscenen.


The Killers: Sam's Town

(10.10.06) Tidvis absolutt fantastico! Det hender faktisk, at de rekker selveste Queen høyere enn til anklene.


The Killers: Hot Fuss

(04.10.04) Amerikanske The Killers har kommet opp med en virkelig delikat debutskive med "Hot Fuss". Tenk deg en litt mer sofistikert utgave av The Strokes, og en kul blanding av det aller beste 80-talls rocken hadde å by på, så har du The Killers.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.