Brandon Flowers: Flamingo

Da bandet The Killers slo igjennom var det mange som trodde de var engelske, og ikke amerikanske. Dette falt i dårlig jord hos vokalist Brandon Flowers, som på turne med bandet, brukte mye av sin fritid på å skrive soloalbumet ”Flamingo”. Med sin tributt til Las Vegas vil han bevise for verden akkurat hvor amerikansk han er.


Flowers har uttalt at albumet stilmessig er en blanding av roots og new wave, noe som er en snodig kombinasjon. Allikevel låter dette som refusert The Killers-materiale.

Brandon Flowers har en karakteristisk stemme, som kler den storslagne stilen til The Killers. Dessverre er det kun albumets første singel ”Crossfire”, som kan måle seg med slike høyder.

Resten av albumet er rett og slett kjedelig. Flowers prøver å forandre vokalen i retning av Roy Orbison og Steve Earle, uten stort hell, og han har lagt til noen nye elementer som banjogitar og et særdeles surt hammondorgel, som gjør at låten ”Was It Something I Said?” virker som en spøk.

Musikken mangler krutt, og man kan bare undres hva som fikk Brandon Flowers til å ville lage låtene ”On The Floor” og ”Swallow It”, hvor referansene er døden, Gaute Ormåsen og Melodi Grand Prix.

Såpeopera og pompøs musikk - det er kanskje nettopp det som er det typiske amerikanske?

Brandon Flowers har laget et soloalbum som føles totalt overflødig. Vi trenger mer av hot fuzz og mindre av dette!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Killers – slik vi kjenner dem

(23.08.20) Er det lov å mene at de er smått masete? The Killers er over oss igjen.


De neste U2?

(01.10.12) Har de noe å by på? De «neste» U2 – altså The Killers og Muse?


The Killers slipper DVD

(21.09.09) Tidligere i år spilte The Killers i Royal Albert Hall i London. Hele herligheten ble tatt opp, og 9. november foreligger begivenheten i form av både DVD og CD.


The Killers "varmer opp" i Oslo

(01.05.09) The Killers headliner Hovefestivalen tirsdag 23. juni. For de som ikke får dratt dit blir det en eksklusiv mulighet i Oslo mandag 22. juni.


The Killers: Sawdust

(27.11.07) Etter kun to album i diskografien var det altså klart for b-sidene som ikke kom med på de offisielle innspillingene. Med hele sytten spor av mildt sagt varierende kvalitet er dette nok et bevis på en platebransje i krise hvor kua skal melkes mens den enda greier å stå oppreist.


Hove 07 - The Killers

(02.07.07) Bandet fra glamorøse Las Vegas ankom Hove som en av festivalens store headlinere. Etter en rekke radiohiter og deres siste kritikerroste album "Sam's Town" i bagasjen gjenstod det å se om deres oppskrift på poprock ville veie tungt nok på Hovedscenen.


The Killers: Sam's Town

(10.10.06) Tidvis absolutt fantastico! Det hender faktisk, at de rekker selveste Queen høyere enn til anklene.


The Killers: Hot Fuss

(04.10.04) Amerikanske The Killers har kommet opp med en virkelig delikat debutskive med "Hot Fuss". Tenk deg en litt mer sofistikert utgave av The Strokes, og en kul blanding av det aller beste 80-talls rocken hadde å by på, så har du The Killers.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.