Paul Weller: Wake Up The Nation

Det er lenge siden The Jam beit fra seg på de engelske hitlistene nå. Men den gamle mods-punkrockeren, som er Øya-aktuell, treffer fortsatt med noen lyskespark. Og redd for å eksperimentere er han ikke. Denne skiva er lyden av Weller i slag.


"The Modfather" (52) har fått med seg sin gamle kompis fra The Jam; Bruce Foxton på bass på 2 låter. Gitarist Kevin Shields (My Bloody Valentine) er også med på et par kutt. I alt 16 låter på 40 minutter. Mange korte altså. Og gode.

Det hele starter med rock'n'roll og "Moonshine". Skulle tro det er Jerry Lee Lewis som spilleslår piano her. Mer fengende rock, av den mer funky utgaven blir det i tittelkuttet. Her messer han ut mishagsytringer mot etter hans mening et ikke eksisterende demokrati, kjedelige politikere og face-book.

"No Tears To Cry" er en flott 60-talls inspirert soul-ballade. Nærmest pub-rock blir det i "Find The Torch, Burn The Plans". Refrenget har allsang faktor 10. På "Andromeda" får vi servert en fin ballade med psykedelisk snitt. Gitarist Steve Cradock gjør en dugelig jobb med sin 12-strenger. Bowie møter The Byrds på denne.

"Trees" er en musikk-montasje, oppdelt i 5 sekvenser på 4.19. Fra ballade til punk rock. Kreativt og flott. I "7&3 Is The Strikers Name" får vi eksperimentell rock. Kevin Shields' gitar dominerer ikke overraskende mye av lydbildet her. "Up The Dosage" er en frisk rocker.

Wake Up The Nation er en utfordrende og sterk plate, med forskjellige lydlandskaper. Bravo Paul! 14. august er han for første gang på plass i Norge, på Øya-festivalen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.