Paul Weller: Wake Up The Nation

Det er lenge siden The Jam beit fra seg på de engelske hitlistene nå. Men den gamle mods-punkrockeren, som er Øya-aktuell, treffer fortsatt med noen lyskespark. Og redd for å eksperimentere er han ikke. Denne skiva er lyden av Weller i slag.


"The Modfather" (52) har fått med seg sin gamle kompis fra The Jam; Bruce Foxton på bass på 2 låter. Gitarist Kevin Shields (My Bloody Valentine) er også med på et par kutt. I alt 16 låter på 40 minutter. Mange korte altså. Og gode.

Det hele starter med rock'n'roll og "Moonshine". Skulle tro det er Jerry Lee Lewis som spilleslår piano her. Mer fengende rock, av den mer funky utgaven blir det i tittelkuttet. Her messer han ut mishagsytringer mot etter hans mening et ikke eksisterende demokrati, kjedelige politikere og face-book.

"No Tears To Cry" er en flott 60-talls inspirert soul-ballade. Nærmest pub-rock blir det i "Find The Torch, Burn The Plans". Refrenget har allsang faktor 10. På "Andromeda" får vi servert en fin ballade med psykedelisk snitt. Gitarist Steve Cradock gjør en dugelig jobb med sin 12-strenger. Bowie møter The Byrds på denne.

"Trees" er en musikk-montasje, oppdelt i 5 sekvenser på 4.19. Fra ballade til punk rock. Kreativt og flott. I "7&3 Is The Strikers Name" får vi eksperimentell rock. Kevin Shields' gitar dominerer ikke overraskende mye av lydbildet her. "Up The Dosage" er en frisk rocker.

Wake Up The Nation er en utfordrende og sterk plate, med forskjellige lydlandskaper. Bravo Paul! 14. august er han for første gang på plass i Norge, på Øya-festivalen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.