Paul Weller: Wake Up The Nation

Det er lenge siden The Jam beit fra seg på de engelske hitlistene nå. Men den gamle mods-punkrockeren, som er Øya-aktuell, treffer fortsatt med noen lyskespark. Og redd for å eksperimentere er han ikke. Denne skiva er lyden av Weller i slag.


"The Modfather" (52) har fått med seg sin gamle kompis fra The Jam; Bruce Foxton på bass på 2 låter. Gitarist Kevin Shields (My Bloody Valentine) er også med på et par kutt. I alt 16 låter på 40 minutter. Mange korte altså. Og gode.

Det hele starter med rock'n'roll og "Moonshine". Skulle tro det er Jerry Lee Lewis som spilleslår piano her. Mer fengende rock, av den mer funky utgaven blir det i tittelkuttet. Her messer han ut mishagsytringer mot etter hans mening et ikke eksisterende demokrati, kjedelige politikere og face-book.

"No Tears To Cry" er en flott 60-talls inspirert soul-ballade. Nærmest pub-rock blir det i "Find The Torch, Burn The Plans". Refrenget har allsang faktor 10. På "Andromeda" får vi servert en fin ballade med psykedelisk snitt. Gitarist Steve Cradock gjør en dugelig jobb med sin 12-strenger. Bowie møter The Byrds på denne.

"Trees" er en musikk-montasje, oppdelt i 5 sekvenser på 4.19. Fra ballade til punk rock. Kreativt og flott. I "7&3 Is The Strikers Name" får vi eksperimentell rock. Kevin Shields' gitar dominerer ikke overraskende mye av lydbildet her. "Up The Dosage" er en frisk rocker.

Wake Up The Nation er en utfordrende og sterk plate, med forskjellige lydlandskaper. Bravo Paul! 14. august er han for første gang på plass i Norge, på Øya-festivalen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.