Paul Weller: Wake Up The Nation

Det er lenge siden The Jam beit fra seg på de engelske hitlistene nå. Men den gamle mods-punkrockeren, som er Øya-aktuell, treffer fortsatt med noen lyskespark. Og redd for å eksperimentere er han ikke. Denne skiva er lyden av Weller i slag.


"The Modfather" (52) har fått med seg sin gamle kompis fra The Jam; Bruce Foxton på bass på 2 låter. Gitarist Kevin Shields (My Bloody Valentine) er også med på et par kutt. I alt 16 låter på 40 minutter. Mange korte altså. Og gode.

Det hele starter med rock'n'roll og "Moonshine". Skulle tro det er Jerry Lee Lewis som spilleslår piano her. Mer fengende rock, av den mer funky utgaven blir det i tittelkuttet. Her messer han ut mishagsytringer mot etter hans mening et ikke eksisterende demokrati, kjedelige politikere og face-book.

"No Tears To Cry" er en flott 60-talls inspirert soul-ballade. Nærmest pub-rock blir det i "Find The Torch, Burn The Plans". Refrenget har allsang faktor 10. På "Andromeda" får vi servert en fin ballade med psykedelisk snitt. Gitarist Steve Cradock gjør en dugelig jobb med sin 12-strenger. Bowie møter The Byrds på denne.

"Trees" er en musikk-montasje, oppdelt i 5 sekvenser på 4.19. Fra ballade til punk rock. Kreativt og flott. I "7&3 Is The Strikers Name" får vi eksperimentell rock. Kevin Shields' gitar dominerer ikke overraskende mye av lydbildet her. "Up The Dosage" er en frisk rocker.

Wake Up The Nation er en utfordrende og sterk plate, med forskjellige lydlandskaper. Bravo Paul! 14. august er han for første gang på plass i Norge, på Øya-festivalen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.