Status Quo: Alt ved det gamle

(Oslo/PULS): Status Quo har underholdt i rockens navn i mer enn 40 år. Siden slutten av 60-tallet har de gjennomført mer enn 6000 konserter! Slikt blir det gode rutiner og god underholdning av.


Status Quo / /


Status Quo har aldri fulgt trender, bare spilt rock and roll klokka rundt. De to gjenværende originalmedlemmene, Francis Rossi og Rick Parfitt (begge på gitar og vokal), skal ha all ære for å ha opprettholdt Status Quo som et av rockehistoriens mest hardtarbeidende, kompromissløse og gjenkjennelige band.


FRANCIS ROSSI OG RICK PARFITT: Rockin’ All Over The World, på femte tiåret. Foto: Per Olav Heimstad

Gutta har siden 1968 utgitt flere titalls album, som de til sammen har solgt mer enn 118 millioner kopier av. Over seksti av låtene fra disse utgivelsene har vært inne på de britiske hitlistene, noe som faktisk er rekord der til lands! Deres pågående verdensturne, ”Pictures Exposed”, markerer derfor ”40 years of hits”. Så på Sentrum Scene fikk det godt voksne publikummet mye å nikke gjenkjennende til – fra første til siste nummer.


HOLDER GREPET: Ingen sure miner, bare gode minner.
Foto: Per Olav Heimstad

For, ikke overraskende spilte Quo klassikere som åpningslåta ”Caroline”, den halvpsykadeliske ”Pictures Of Matchstick Men” (upassende i settet, men tross alt deres første hitsingel, fra 1968) og publikumsfavoritten ”Whatever You Want” (som DDE her til lands har hjulpet godt til med å holde liv i). Blues-rockeren ”Creepin’ Up On You” og bandets versjon av John Fogertys ”Rockin’ All Over The World” var også på plass.

Fremføringen av superhitten ”In The Army Now” satt imidlertid ikke helt som spikra, og det ble ikke bedre av at den munnet ut i en intetsigende trommesolo. Bandet kom seg imidlertid inn på rett kjøl igjen ved å følge opp med en drivende versjon av ”Roll Over Lay Down”. Derifra og ut (se settlista under) sto det i det hele tatt mye allsangfremkallende boogierock på programmet.


JOHN 'RHINO' EDWARDS: På plass med bass siden 1986.
Foto: Per Olav Heimstad

Konserten dreide seg altså i liten grad om å promotere et nytt album. Kun ”Beginning Of The End” fra sisteskiva, med den ironiske tittelen In Search Of The Fourth Chord (2007), var hentet fram av nyere materiale. Kvelden var derfor viet oppmerksomhet til hele den imponerende karrieren Status Quo har hatt – noe de fremmøtte definitivt lot til å ha stor glede av.


FRANCIS ROSSI: Leter fortsatt etter den fjerde akkorden.
Foto: Per Olav Hemstad

Bandet så ut til å kose seg de óg - ikke bare frontfigurene Rossi og Parfitt, men også Andrew Bown (keyboard/gitar/munnspill), John Edvards (bass) og Matt Letley (trommer). Det var derfor mye rutine samlet på scenen. Og det skal man ikke kimse av. De gamle viste at de fortsatt er eldst.

Settlista:

Caroline/Something ‘bout You Baby I Like/Rain/Don’t Drive My Car/Mean Girl/Softer Ride/Beginning Of The End/Hold You Back/Medley: What You’re Proposing-Down The Dustpipe-Little Lady-Red Sky-Dear John/Pictures Of Matchstick Men/Ice In The Sun/The Oriental/Creepin’ Up On You/Living On An Island/In The Army Now/Trommesolo/Roll Over Lay Down/Down Down/Whatever You Want/Rockin’ All Over The World

Ekstranumre: Junior’s Wailing/Rock ‘N’ Roll Music/Bye Bye Johnny


STATUS QUO: Gjør det de kan best.
Foto: Per Olav Heimstad



Del på Facebook | Del på Bluesky

Again and again and again and again and ...

(15.09.19) Må man absolutt fornye seg? Slett ikke. Men ikke alle edle dråper er like velsmakende.


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.