Airbourne: No Guts No Glory

AC/DC har kanskje aldri vært større i Norge, noe som drypper veldig på alle aspiranter rundt om kring.


I forhold til det er Airbourne kanskje nærmest, i divisjonen med Jet, Wolfmother og The Datsuns.

Airbourne har kanskje hakket større tempo, men Angus Young-riffene sitter fra start til mål. Til sammenligning med alle bandene over er også Airbourne fra Australia, der retrorocken lever det gode liv.

Og det spres lett over til vårt territorium da Airbourne pøser ut energibomber som "Born To Kill", den litt seigere "No Way But The Hard Way" og riffvinneren "Loaded Gun".

Det er mulig å gjøre duckwalk til hele No Guts No Glory, og liker du tidløs rock er Airbourne en vinner på et hvert vorspiel du måtte ende opp på.

18 låter over 60 minutter er mye gitarboogie for pengene, men på No Guts No Glory går både kvantitet og kvalitet hånd i hånd til en hinsides fest.

Vel møtt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Airbourne tok av

(08.07.10) (Kvinesdal/PULS): Airbourne har grisebanket klubber og større innendørssteder gjennom hele 2010. Nå når de australske ungfolene har trukket utendørs er det ikke mindre trøkk av den grunn.


Airbourne: Guts & glory i bøtter og spann

(16.03.10) (Oslo/PULS): Australske Airbourne har siden sin debutskive, ”Runnin’ Wild” (2008), vunnet stadig mer og mer terreng i rockeverdenen. I forrige uke ga de ut plate nummer to, ”No Guts. No Glory.” og denne uka spilte de på John Dee i Oslo. Og når man ser og hører bandet på scenen, er det ingen grunn til å lure på hvorfor deres popularitet stadig stiger.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.