Navigators: The Straight And Narrow

Mange gråt sine bitre tårer da et av norgeshistoriens tøffeste rockeband kastet inn årene for siste gang. Vi snakker selvsagt om Ricochets, som blant mye annet var i besittelse av en av norges beste rockevokalister. Nå albumdebuterer Trond Andreassen med sitt nye prosjekt Navigators, men forvent deg ikke et nytt Ricochets.


For selv om den første singelen fra albumet, "Wall Of Stone", har mange Ricochets-tendenser, har Navigators langt ifra blitt en kopi av Andreassens tidligere band. Navigators har et mildere sound som i all hovedsak er basert på country og roots, selv om det smeller noe hardere en gang i blant.

Det hele begynner relativt lystig, med en lett slentrende countryrocker med tittelen "Roses Bed". En helt grei låt, pen og pyntelig, men ingen pangåpning. Mer country følger i den erketypiske countryballaden "Just Another Fool", komplett med steelgitar og banjoplukking. En bra låt, men ikke noe ekstraordinært. Mer action blir det på spor tre. "Seen It Coming" er en råtøff liten treminutter som sitter som et skudd fra første akkord.

Derifra og ut er kvaliteten på det som serveres stort sett ganske høy, med tittelkuttet, "Wall Of Stone", coverlåta "Amsterdam" og den flotte balladen "To The End" som albumets sterkeste spor.

Det er liten tvil om at "The Straight And Narrow" er et kvalitetsprodukt med mange dyktige musikere, og Trond Andreassen synger fremdeles som en gud. Men låtmaterialet blir tidvis noe tamt, og de helt store høydepunktene uteblir.

Navigators navigerer seg dog relativt trygt i havn på sin debutskive.


Del på Facebook | Del på Bluesky

De gir jernet! For en fest!

(11.06.21) Trond Andreassen har lang fartstid på den norske musikkscenen, fra Ingrid Espelid & The Horny Girls og Creambabes til Ricochets og Navigators. Hele tiden har det gått en vei, oppover.


Navigators: Easylistening møter 50-talls country?

(23.02.10) Det er noen år siden The Ricochets med Trond Andreassen i front la opp. Med samme frontfigur flyter nå Navigators til overflaten, og rocke-Norge gleder seg. Prosjektet startet opp som et duoprosjekt der easy listening møtte 50-talls country.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.