Trivium: Shogun

I Trivium regjerer både kvantitet og kvalitet, og bandet fra Orlando er klare med sitt fjerde album siden 2003. På "Shogun" blander de melodiøse innslag med kompromissløs metal som sitter midt i magen. Trivium er storslått nytelse.


De turnerer i skrivende stund med Mastodon og SlayerThe Unholy Alliance III, men har muskler nok til å stå alene.

Produsert av Nick Raskulinecz ,som før har skrudd for Foo Fighters, Marilyn Manson, Velvet Revolver og Rush, er Shogun et av årets mest oppløftende metalalbum. Og det har ikke vært et dårlig år, for å si det sånn.

De buldrer avgårde med "Kirisute Gomen" som inneholder alt man kunne ønske seg av drøye 6 minutter med metal magic. Treffsikre gitarriff, samt et vokalspor som blander mellom hensynsløs growling og mer melodiøse elementer.

De følger opp med kanskje det tøffeste gitarriffet i 2008 på "Torn Between Scylla and Charybdis", signert gitaristene Corey Beaulieu og Matt Heafy. Med andre ord så er starten på Shogun himmelsk. Triviums fjerde album er kanskje det mest varierte de har vært bort i, med singlelåtene "Into The Mouth Of Hell We March" og "Down From The Sky" som mer iørefallende tungrock, til Matt Leafys skrikende vokal på en del av det andre stoffet.

Det kan åpne for mer publikum, samtidig som at bandet ikke mister de av oss som bråvåknet da bandet gav ut Ascendancy i 2005 som var deres store gjennombrudd. Et avslutningsspor på 11 minutter uten et kjedelig øyeblikk er en indikasjon på at Trivium har mye kreativitet på hjertet. 4 strake album uten et eneste feilskjær på drøye 5 år taler også for det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Slayer: Leie av seg selv

(28.11.08) (Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.


Solid tungrock-program til våren

(22.12.06) Våren tegner til å bli en eneste stor opptur for tungrock-frelste i hovedstaden. Attraksjonene står nemlig i kø både for nostalgikere og fans av nyere saker av den harde sorten.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.