Trivium: Shogun

I Trivium regjerer både kvantitet og kvalitet, og bandet fra Orlando er klare med sitt fjerde album siden 2003. På "Shogun" blander de melodiøse innslag med kompromissløs metal som sitter midt i magen. Trivium er storslått nytelse.


De turnerer i skrivende stund med Mastodon og SlayerThe Unholy Alliance III, men har muskler nok til å stå alene.

Produsert av Nick Raskulinecz ,som før har skrudd for Foo Fighters, Marilyn Manson, Velvet Revolver og Rush, er Shogun et av årets mest oppløftende metalalbum. Og det har ikke vært et dårlig år, for å si det sånn.

De buldrer avgårde med "Kirisute Gomen" som inneholder alt man kunne ønske seg av drøye 6 minutter med metal magic. Treffsikre gitarriff, samt et vokalspor som blander mellom hensynsløs growling og mer melodiøse elementer.

De følger opp med kanskje det tøffeste gitarriffet i 2008 på "Torn Between Scylla and Charybdis", signert gitaristene Corey Beaulieu og Matt Heafy. Med andre ord så er starten på Shogun himmelsk. Triviums fjerde album er kanskje det mest varierte de har vært bort i, med singlelåtene "Into The Mouth Of Hell We March" og "Down From The Sky" som mer iørefallende tungrock, til Matt Leafys skrikende vokal på en del av det andre stoffet.

Det kan åpne for mer publikum, samtidig som at bandet ikke mister de av oss som bråvåknet da bandet gav ut Ascendancy i 2005 som var deres store gjennombrudd. Et avslutningsspor på 11 minutter uten et kjedelig øyeblikk er en indikasjon på at Trivium har mye kreativitet på hjertet. 4 strake album uten et eneste feilskjær på drøye 5 år taler også for det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Slayer: Leie av seg selv

(28.11.08) (Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.


Solid tungrock-program til våren

(22.12.06) Våren tegner til å bli en eneste stor opptur for tungrock-frelste i hovedstaden. Attraksjonene står nemlig i kø både for nostalgikere og fans av nyere saker av den harde sorten.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.