Trinacria: Travel Now Journey Infinitely
Med medlemmer fra Enslaved, Fe- mail og Emmerhoff, er vel lista sånn noenlunde lagt for hvordan Trinacria fremstår på plate. Liker du avantgarde, noise og black metal kan du trygt lese videre. Er du tilhenger av en mer konform type musikk, er dette kanskje ikke din kopp te.
Det har allerede vært en del presseoppslag rundt dette bandet. Slike supergrupper blir ofte møtt med store forhåpninger om hvor bra dette kan og bør bli, og skuffelsen blir da desto større når bandet ikke innfrir de skyhøye forventningene. Trinacria hadde nok dette i bakhodet når de gjorde denne skiva, og har valgt å gjøre sin egen greie fra start til slutt. Resultatet er ikke overveldende, men møter du skiva med et åpent sinn er det nok mye her som kan tiltale.
I løpet av skivas drøye 47 minutter serverer Trinacria dyster, moderne musikk, med innslag av både noise, avantgarde og black metal. Åpningslåten Turn- away fremstår som en seig, monumental og episk reise mot dunkle horisonter, ispedd diverse kaotiske lydlandskap. Likevel, allerede i andrelåten, The Silence, velger bandet en litt annen tilnærming, der vi får en slags hybrid av black metal og avantgarde. Bandet utfordrer lytteren hele veien, og for de som er vant til litt mer lettfordøyelig musikk, er nok dette ikke bandet å starte med.
Det er med andre ord et rimelig variert album Trinacria varter opp med her. Endless Roads er kanskje det mest lettfordøyelige, med sitt melankolske, nedstrippede preg. Høydepunktet på skiva blir likevel det avsluttende tittelsporet. Her klarer bandet å forene det støyende og det ekstreme på en god måte, og det hele låter usedvanlig mektig og storslått. Grutle fra Enslaved synger som alltid som en helt, og med nydelige harmonier fra Fe- Mails Maja Ratkje, blir dette en god avslutning på en skive av ellers litt varierende kvalitet.
Les mer om Trinacria her
Del på Facebook | Del på Bluesky