Cavalera Conspiracy: Inflikted

90 tallets kanskje mest innflytelsesrike brødrepar fra metallscenen, Max og Igor Cavalera, begraver stridsøksen og dundrer i gang med ”Cavalera Conspiracy”. Dette skjer 12 år etter bråket som endte med at Max pakket kofferten og forlot datidens kanskje mest anerkjente trash metall band ”Sepultura” og formet sitt eget ensemble i ”Soulfly”. Gjenforeningen er godkjent, men jeg tror det er mye mer å gå på.


Med seg på lasset har brødrene hentet inn gitarhjelp fra Marc Rizzo (Soulfly) og på bass Joe Duplantier (Gitar i Gojira). Og det høres. Inflikted fremstår nemmelig som en til tider merkelig suppe, bestående av elementer fra dype røtter hos hvert enkelt hode. Det er ingen tvil om at Max og Igor har hatt en viss form for vetorett når det gjelder det endelige soundet på platen, for mange av sporene er temmelig sporadiske og rett frem i den stilen vi kjenner Sepultura og Soulfly. Men riffene har fått seg en solid oppgradering og låter til tider særdeles progressive, noe jeg beskylder frontmann i det franske suksessbandet Gojira, Joe Duplantier for. Selv om riffene til tider er alt for gjentagende og lite varierte, dukker det til tider opp tempoer og overganger som må være vridd ut av en mann med CV i et progressivt death metal band.

Budskapet i låtene blir fortsatt levert av en grisehissig Max Cavalera, som fortsatt mener at verden er et for jævlig sted å oppholde seg. Det er fortsatt mye som ikke henger på greip, noe alt fra samfunnet, politiet, presidenter og emokids får høre i låten Never trust. Vokalmessig er det ingen tegn på at Max har dabbet av, snarere tvert imot. Det hele virker skarpt, hissig og særdeles kontrollert. Godkjent over all forventning fra Max sin side. Når det gjelder broder Igor, så blir han ikke helt satt på de store prøvene. Han leverer varene, men det er ikke noe revolusjonerende i det han gjør.

Alt i alt er ”Inflikted” en absolutt godkjent plate, men den mangler den ekstra brodden for å bli noe annet enn en plate som er kul å høre på i et par ukers tid. Cavalera Conspiracy er et band som kommer til slå hardere fra seg i årene som kommer og er garantert verdt et dagspass på f. eks Hovefestivalen, for det faktum at disse guttene er kruttønner live, er det INGEN tvil om.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Max - Cavalera Conspiracy

(26.06.26) Hele «Chaos AD»-skiva (1993) med Max og Igor Cavalera, det bare må bli bra! Den skiva var legendarisk allerede før den ble sluppet, og har hatt stor betydning for rockere siden den kom for 33 år siden.


NRF: Broderlig brutalitet

(10.07.10) (Kvinesdal/PULS): Visst eksisterer Sepultura, men Cavalera Conspiracy er definitivt det nærmeste vi kommer 90-talls storheten i 2010. Med både Igor og Max Cavalera på scenen serveres det brasiliansk krutt så det lukter svidd lang vei.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.