Cavalera Conspiracy: Inflikted

90 tallets kanskje mest innflytelsesrike brødrepar fra metallscenen, Max og Igor Cavalera, begraver stridsøksen og dundrer i gang med ”Cavalera Conspiracy”. Dette skjer 12 år etter bråket som endte med at Max pakket kofferten og forlot datidens kanskje mest anerkjente trash metall band ”Sepultura” og formet sitt eget ensemble i ”Soulfly”. Gjenforeningen er godkjent, men jeg tror det er mye mer å gå på.


Med seg på lasset har brødrene hentet inn gitarhjelp fra Marc Rizzo (Soulfly) og på bass Joe Duplantier (Gitar i Gojira). Og det høres. Inflikted fremstår nemmelig som en til tider merkelig suppe, bestående av elementer fra dype røtter hos hvert enkelt hode. Det er ingen tvil om at Max og Igor har hatt en viss form for vetorett når det gjelder det endelige soundet på platen, for mange av sporene er temmelig sporadiske og rett frem i den stilen vi kjenner Sepultura og Soulfly. Men riffene har fått seg en solid oppgradering og låter til tider særdeles progressive, noe jeg beskylder frontmann i det franske suksessbandet Gojira, Joe Duplantier for. Selv om riffene til tider er alt for gjentagende og lite varierte, dukker det til tider opp tempoer og overganger som må være vridd ut av en mann med CV i et progressivt death metal band.

Budskapet i låtene blir fortsatt levert av en grisehissig Max Cavalera, som fortsatt mener at verden er et for jævlig sted å oppholde seg. Det er fortsatt mye som ikke henger på greip, noe alt fra samfunnet, politiet, presidenter og emokids får høre i låten Never trust. Vokalmessig er det ingen tegn på at Max har dabbet av, snarere tvert imot. Det hele virker skarpt, hissig og særdeles kontrollert. Godkjent over all forventning fra Max sin side. Når det gjelder broder Igor, så blir han ikke helt satt på de store prøvene. Han leverer varene, men det er ikke noe revolusjonerende i det han gjør.

Alt i alt er ”Inflikted” en absolutt godkjent plate, men den mangler den ekstra brodden for å bli noe annet enn en plate som er kul å høre på i et par ukers tid. Cavalera Conspiracy er et band som kommer til slå hardere fra seg i årene som kommer og er garantert verdt et dagspass på f. eks Hovefestivalen, for det faktum at disse guttene er kruttønner live, er det INGEN tvil om.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Broderlig brutalitet

(10.07.10) (Kvinesdal/PULS): Visst eksisterer Sepultura, men Cavalera Conspiracy er definitivt det nærmeste vi kommer 90-talls storheten i 2010. Med både Igor og Max Cavalera på scenen serveres det brasiliansk krutt så det lukter svidd lang vei.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.