Masete Pumpkins-comeback

(Oslo/PULS): Selv om "Machina: The Machines of God" ikke var allverden, var vi vel litt leie oss da vi tok farvel med Smashing Pumpkins med en sjarmerende "1979" foran et lighterhav i Oslo Spektrum i oktober 2000. Åtte år etter er halve bandet men samme navnet tilbake igjen. Man kan ikke akkurat si at det var magisk.

---

Smashing Pumpkins / Oslo Spektrum / 29.02.2008

Av Odd Inge Rand // 03.03.08

---

Merkelig nok, så har siste årene ønsket velkommen tilbake til mange 90-talls band - og de som har blitt gjenforent eller er i ferd med å gjøre det teller alt fra Alice In Chains, Stone Temple Pilots, The Verve, Crowded House, Portishead og Rage Against The Machine.

For Billy Corgan sin del ble Smashing Pumpkins aldri det samme etter megasuksessen med Mellon Collie And The Infinite Sadness fra 1995. Etter turnéen havnet trommeslager Jimmy Chamberlain ut av sidelinjen pga. dop, og turnéen og platen etterpå (Adore, 1998) ble et merkelig kapittel i bandets karriere med et nytt lydbilde, lånt trommeslager og en kort turné på helt spesielle spillesteder.

JIMMY CHAMBERLAIN: Trofast. Foto: Odd Inge Rand.

Og allerede før Machina: The Machines Of God lå i butikken visste vi alle at platen og den kommende turnéen skulle være det siste. Så ble det, men Jimmy Chamberlain og Billy Corgan arbeidet videre sammen i det kortlivede Zwan, og senere på Billy Corgans skrekkelige soloalbum My Future Embrace. Da Billy Corgan ville gjenopplive The Smashing Pumpkins ble bare Jimmy Chamberlain med og sammen spilte de inn fjorårets Zeitgeist, og har nå dratt på turné med gitarist Jeff Schroeder, bassist Ginger Reyes og keyboardist Lisa Harriton.

Konserten i Oslo var ikke utsolgt, men et imponerende antall gamle fans og kanskje noen få nye var møtt opp for å oppleve bandet, og de fikk 28 låter og over to og en halv time med ufokusert mas med en passe arrogant frontfigur. Og selv om over halve bandet er nye fjes er det jo verdt å nevne at det låt som Smashing Pumpkins da Billy Corgan og Jimmy Chamberlain er de to som har mest individuelt særpreg i dette bandet.

En lang og noe kjedelig "Porcelina of the Vast Oceans" fra Mellon Collie... åpnet konserten og bandet så ut som de kjedet vettet av seg. Videre kom nok en litt bortgjemt gammel låt; Adores "Behold! The Nightmare" før kveldens første nye låt "Bring The Light". Ingen lett åpning altså, men det skulle bli nok av hits senere.

BILLY CORGAN: Mas, mas, mas over hele linja. Foto: Odd Inge Rand.

Mellon Collie And The Infinite Sadness har i skrivende stund solgt noe i nærheten av 5 millioner eksemplarer bare i U.S.A., og låter som "Tonight, Tonight" fikk flott respons men den hørtes mye mer tafatt ut en sist de spilte den i Spektrum i 1996. Midtveis ble "Today" den store vinneren der de besøkende i Oslo Spektrum selv fikk synge første vers helt alene.

Men det var et masete, ufokusert og meningsløst Smashing Pumpkins som sto på scenen i Oslo fredag med en alt for rask og buldrende "Ava Adore" og likedann "Bullet With Butterfly Wings". Gish' mest magiske øyeblikk "Daydream" ble totalt ødelagt av fuzzmas, mens bandets beste låt "1979" hadde blitt en trubadurlåt som Billy Corgan tok alene med kassegitaren. På "Cash Car Star" rotet de seg bort i en jam der de både ramlet inn i Uriah Heeps "Easy Livin'" og Iron Maidens "Wasted Years" før Billy Corgan endte opp på basskassene foran scenen med et uendelig plagsomt sammensurium av gitarstøy. Da var det gått drøye 2 timer med tøyde tålmodighetsgrenser i Oslo Spektrum. Ikke akkurat det man kan kalle kvalitetstid...

---

Del på Facebook | Del på Bluesky