Madcon: So Dark The Con Of Man

Etter at Tshawe Baqwa parkerte danseskoene på hylla og teamet opp med sin trofaste partner Yosef Wolde Mariam la det grobunn til en pr-hype uten sidestykke i norsk musikkhistorie. Madcon med Tshawe i spissen var på tv, radio og i aviser med en velplassert pr-bombe som havnet et godt stykke opp på Richters skala. Så gjenstår det og se om albumet holder mål i kjølvannet av ”Beggin’”.


For førstesingelen ”Beggin’”er en liten perle av en poplåt som har alle ingrediensene som kreves; refrenget er irriterende fengende, låta har radiolengde (3:36) og den er lettspiselig. Så ble låta også opprinnelig unnfanget i det herrens år 1967 av Bob Gaudio og Peggy Farina som et bestillingsverk for smørsangeren Frankie Valli & The Four Seasons (”Can’t Take My Eyes Off You”, ”Big Girls Don’t Cry” og ”Under My Skin” m.fl.).

Det er ikke stort annet som har skjedd siden originalen bortsett fra noen instrumentalpartier som har blitt skiftet ut til fordel for tidsriktig rap. Låta har tålt tidens tann og er like aktuell og fengende som for over førti år siden.

Andre radioaktuelle låt ut er andresporet ”Back On The Road” hvor Madcon har fått hjelp av pensjonistene i Paperboys. Dette er også en retrolåt som klistrer seg til hjernebarken og som det er vanskelig å mislike. Refrenget fungerer for de fleste ører og rappingen får mer plass enn tidligere.

”Hard To Read” får de besøk av landets eneherskende souldronning (pga. mangel på motkandidater) Noora. Etter albumets forrykende åpning blir dette ingenting annet enn et kraftig mageplask fra den skyhøye ”hithøyden”. Det er faktisk ikke før bonussporet (!) ”Loose” at det begynner å bli interessant igjen. Denne låta er i igjen sammenlignbar med de to første singlene fra plata.

”So Dark The Con Of Man” er et typisk norsk rap-album der alt kruttet brennes helt i begynnelsen. De gode låtene er til gjengjeld veldig gode men det greier ikke å veie opp for et gjennomgående lydbilde som hører hjemme på midten av nitti-tallet. Her er det dessverre lite og hente for deg som likte låtene på radio og hadde tenkt å anskaffe deg hele albumet; for det du ikke vet har du som kjent ikke vondt av.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.