Madcon: So Dark The Con Of Man

Etter at Tshawe Baqwa parkerte danseskoene på hylla og teamet opp med sin trofaste partner Yosef Wolde Mariam la det grobunn til en pr-hype uten sidestykke i norsk musikkhistorie. Madcon med Tshawe i spissen var på tv, radio og i aviser med en velplassert pr-bombe som havnet et godt stykke opp på Richters skala. Så gjenstår det og se om albumet holder mål i kjølvannet av ”Beggin’”.


For førstesingelen ”Beggin’”er en liten perle av en poplåt som har alle ingrediensene som kreves; refrenget er irriterende fengende, låta har radiolengde (3:36) og den er lettspiselig. Så ble låta også opprinnelig unnfanget i det herrens år 1967 av Bob Gaudio og Peggy Farina som et bestillingsverk for smørsangeren Frankie Valli & The Four Seasons (”Can’t Take My Eyes Off You”, ”Big Girls Don’t Cry” og ”Under My Skin” m.fl.).

Det er ikke stort annet som har skjedd siden originalen bortsett fra noen instrumentalpartier som har blitt skiftet ut til fordel for tidsriktig rap. Låta har tålt tidens tann og er like aktuell og fengende som for over førti år siden.

Andre radioaktuelle låt ut er andresporet ”Back On The Road” hvor Madcon har fått hjelp av pensjonistene i Paperboys. Dette er også en retrolåt som klistrer seg til hjernebarken og som det er vanskelig å mislike. Refrenget fungerer for de fleste ører og rappingen får mer plass enn tidligere.

”Hard To Read” får de besøk av landets eneherskende souldronning (pga. mangel på motkandidater) Noora. Etter albumets forrykende åpning blir dette ingenting annet enn et kraftig mageplask fra den skyhøye ”hithøyden”. Det er faktisk ikke før bonussporet (!) ”Loose” at det begynner å bli interessant igjen. Denne låta er i igjen sammenlignbar med de to første singlene fra plata.

”So Dark The Con Of Man” er et typisk norsk rap-album der alt kruttet brennes helt i begynnelsen. De gode låtene er til gjengjeld veldig gode men det greier ikke å veie opp for et gjennomgående lydbilde som hører hjemme på midten av nitti-tallet. Her er det dessverre lite og hente for deg som likte låtene på radio og hadde tenkt å anskaffe deg hele albumet; for det du ikke vet har du som kjent ikke vondt av.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.