Grande: Uppers, Downers, Screamers & Howlers

Kjetil Grande bedre kjent fra Good Time Charlie leverer en glitrende solodebut som spenner seg over et vidt spekter av musikksjangre. Med hendene godt plantet i bluesen blir likevel lytteren servert en real cocktail av spennende arrangementer og komplekse låter.


Albumet braker løs med ”We Did It All” som ikke en gang Jesse ''the devil'' Hughes fra Eagles Of Death Metal kunne gjort bedre. Dobbel helium vokal og stakkato gitarer fungerer utmerket i hendene på Grande og bandet.

”Do What You Do” gir litt av den samme følelsen som førstnevnte, men her lirer han av seg det frekkeste blueslicket djevelen har hørt på lenge. Midtveis i plata galopperer ”The Legend Of Eddie And James” av gårde i ekte Bonanza-tempo før det hele roes ned med siestalåta ”Shine”, fremført i en behagelig Thomas Dybdahl-stil.

Like etter har pianisten i saloonen fyr i fingrene og spiller som verden avhenger av det i ”Got Your Number”. En tøff låt som virkelig groover i en forfrossen vinterkropp. På toppen av kransekaken serveres ”And I Was Lonely” hvor det blir frigitt plass til en sår sologitar som kan minne om noe fra ”Still Got The Blues” av Gary Moore.

Grande er en virkelig allsidig kar som har et artistisk register som virkelig imponerer. I løpet av albumet er det lett å tro at mannen er halvt kameleon. Det skal nemlig mye til å kunne dra i land et slikt variert låtmateriale uten å senke lista kvalitetsmessig. Det eneste ankepunktet er at enkelte av låtene ikke er like interessante, men dette er likevel mer enn godkjent av solodebutanten Kjetil Grande.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.