Grande: Uppers, Downers, Screamers & Howlers

Kjetil Grande bedre kjent fra Good Time Charlie leverer en glitrende solodebut som spenner seg over et vidt spekter av musikksjangre. Med hendene godt plantet i bluesen blir likevel lytteren servert en real cocktail av spennende arrangementer og komplekse låter.


Albumet braker løs med ”We Did It All” som ikke en gang Jesse ''the devil'' Hughes fra Eagles Of Death Metal kunne gjort bedre. Dobbel helium vokal og stakkato gitarer fungerer utmerket i hendene på Grande og bandet.

”Do What You Do” gir litt av den samme følelsen som førstnevnte, men her lirer han av seg det frekkeste blueslicket djevelen har hørt på lenge. Midtveis i plata galopperer ”The Legend Of Eddie And James” av gårde i ekte Bonanza-tempo før det hele roes ned med siestalåta ”Shine”, fremført i en behagelig Thomas Dybdahl-stil.

Like etter har pianisten i saloonen fyr i fingrene og spiller som verden avhenger av det i ”Got Your Number”. En tøff låt som virkelig groover i en forfrossen vinterkropp. På toppen av kransekaken serveres ”And I Was Lonely” hvor det blir frigitt plass til en sår sologitar som kan minne om noe fra ”Still Got The Blues” av Gary Moore.

Grande er en virkelig allsidig kar som har et artistisk register som virkelig imponerer. I løpet av albumet er det lett å tro at mannen er halvt kameleon. Det skal nemlig mye til å kunne dra i land et slikt variert låtmateriale uten å senke lista kvalitetsmessig. Det eneste ankepunktet er at enkelte av låtene ikke er like interessante, men dette er likevel mer enn godkjent av solodebutanten Kjetil Grande.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.