Grande: Uppers, Downers, Screamers & Howlers

Kjetil Grande bedre kjent fra Good Time Charlie leverer en glitrende solodebut som spenner seg over et vidt spekter av musikksjangre. Med hendene godt plantet i bluesen blir likevel lytteren servert en real cocktail av spennende arrangementer og komplekse låter.


Albumet braker løs med ”We Did It All” som ikke en gang Jesse ''the devil'' Hughes fra Eagles Of Death Metal kunne gjort bedre. Dobbel helium vokal og stakkato gitarer fungerer utmerket i hendene på Grande og bandet.

”Do What You Do” gir litt av den samme følelsen som førstnevnte, men her lirer han av seg det frekkeste blueslicket djevelen har hørt på lenge. Midtveis i plata galopperer ”The Legend Of Eddie And James” av gårde i ekte Bonanza-tempo før det hele roes ned med siestalåta ”Shine”, fremført i en behagelig Thomas Dybdahl-stil.

Like etter har pianisten i saloonen fyr i fingrene og spiller som verden avhenger av det i ”Got Your Number”. En tøff låt som virkelig groover i en forfrossen vinterkropp. På toppen av kransekaken serveres ”And I Was Lonely” hvor det blir frigitt plass til en sår sologitar som kan minne om noe fra ”Still Got The Blues” av Gary Moore.

Grande er en virkelig allsidig kar som har et artistisk register som virkelig imponerer. I løpet av albumet er det lett å tro at mannen er halvt kameleon. Det skal nemlig mye til å kunne dra i land et slikt variert låtmateriale uten å senke lista kvalitetsmessig. Det eneste ankepunktet er at enkelte av låtene ikke er like interessante, men dette er likevel mer enn godkjent av solodebutanten Kjetil Grande.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.