The Last Rock'N'Roll Band: The Last Rock'N'Roll Band

Her er den! Julegaven til deg som enkelt og greit ønsker deg ei tradisjonell rock'n'roll-partyplate! Og den er ikke lagd av noen som liksom plutselig har bestemt seg for å befinne seg i denne delen av bransjen. Om vi ser litt stort på det, var det The Last Rock'N'Roll Band som fant opp all denne hylende underholdende faenskapen!


Casino Steel er frontmann, og har dratt med seg Honest John Plain fra salige The Boys - og ikke minst Petter Baarli fra Backstreet Girls. Når så Mat Sargent (bass) og Robbie Rushton (trommer) spiller som om de aldri skulle ha gjort annet enn å spille streit rock'n'roll - ja, da blir det kanon.

Albumet består for det meste av originallåter, og på coverfronten noterer vi først og fremst en suveren utgave av The Whos "Substitute". Det er jo ikke det lyriske som først og fremst preger denne sjangeren, men "I was born with a plastic spoon in my mouth" er rock'n'roll-ironi av ypperste merke.

Kan de spilte sakte? Ja - eller kanskje heller seigt. For "A Couple More Years" hadde ikke akkurat sklidd rett inn på det neste Celine Dion-albumet...

Jeg anbefaler deg en prøvelytt til "Surfin' On The Thames", "Banged Up In Bangkok" og "Baby's In A Burkha". Liker du ikke dette, kan du glemme hele greia. Men jeg tipper du løper rett ut i to forskjellige butikker. En som selger plater, og en som selger øl. Så tenker jeg du kommer i et humør som passer til at de helt mot slutten serverer Quo-riffet til "Whatever You Want".

God jul!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Casino Steel runder 70 – Vol. 3 - Grattis!

(22.02.22) Er du på leit etter noen som har noe vondt å si om Casino Steel? Da har du litt av en oppgave foran deg. Claudia Scott karakteriserer ham som en spire. Det gror alltid rundt Casino.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Casino Steel runder 70 - Vol. 1

(16.02.22) Tirsdag til uka, 22. februar, fyller Casino Steel 70 år. Vi kommer til å markere jubileet på flere måter, og begynner her: Hvor gode var hans første band, The Hollywood Brats?


Casino Steel: V.S.O.P

(05.03.01) Casino Steel har fått mer tid til å sysle med musikk igjen, etter oppvasken i fjor på GramArts generalforsamling. I dag driver han firmaet Wapbeats.com som utvikler musikk og telekommunikasjon. Han kaller seg også Norges mest produktive plateartist. Det er sikkert riktig, hvis man legger alle Best Of-skivene og samlealbumene til grunn. Dette er også en slags Best Of, i det han resirkulerer låter fra nesten hele sin 28-årige karriere med nye og gamle versjoner. På V.S.O.P finner vi alt fra Brats og Boys-stoff i glampunk-innspillinger til kåntri og Kris Kristofferson.


Turbulens rundt Casino Steel

(27.03.00) - Det er i ferd med å rakne for Casino Steel, melder NRK P2’s ”Midt i Musikken”. Nå er det ikke bare styreformannsvervet i Grammofonartistenes forening Gramart som står i fare.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.