The Last Rock'N'Roll Band: The Last Rock'N'Roll Band

Her er den! Julegaven til deg som enkelt og greit ønsker deg ei tradisjonell rock'n'roll-partyplate! Og den er ikke lagd av noen som liksom plutselig har bestemt seg for å befinne seg i denne delen av bransjen. Om vi ser litt stort på det, var det The Last Rock'N'Roll Band som fant opp all denne hylende underholdende faenskapen!


Casino Steel er frontmann, og har dratt med seg Honest John Plain fra salige The Boys - og ikke minst Petter Baarli fra Backstreet Girls. Når så Mat Sargent (bass) og Robbie Rushton (trommer) spiller som om de aldri skulle ha gjort annet enn å spille streit rock'n'roll - ja, da blir det kanon.

Albumet består for det meste av originallåter, og på coverfronten noterer vi først og fremst en suveren utgave av The Whos "Substitute". Det er jo ikke det lyriske som først og fremst preger denne sjangeren, men "I was born with a plastic spoon in my mouth" er rock'n'roll-ironi av ypperste merke.

Kan de spilte sakte? Ja - eller kanskje heller seigt. For "A Couple More Years" hadde ikke akkurat sklidd rett inn på det neste Celine Dion-albumet...

Jeg anbefaler deg en prøvelytt til "Surfin' On The Thames", "Banged Up In Bangkok" og "Baby's In A Burkha". Liker du ikke dette, kan du glemme hele greia. Men jeg tipper du løper rett ut i to forskjellige butikker. En som selger plater, og en som selger øl. Så tenker jeg du kommer i et humør som passer til at de helt mot slutten serverer Quo-riffet til "Whatever You Want".

God jul!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Casino Steel runder 70 – Vol. 3 - Grattis!

(22.02.22) Er du på leit etter noen som har noe vondt å si om Casino Steel? Da har du litt av en oppgave foran deg. Claudia Scott karakteriserer ham som en spire. Det gror alltid rundt Casino.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Casino Steel runder 70 - Vol. 1

(16.02.22) Tirsdag til uka, 22. februar, fyller Casino Steel 70 år. Vi kommer til å markere jubileet på flere måter, og begynner her: Hvor gode var hans første band, The Hollywood Brats?


Casino Steel: V.S.O.P

(05.03.01) Casino Steel har fått mer tid til å sysle med musikk igjen, etter oppvasken i fjor på GramArts generalforsamling. I dag driver han firmaet Wapbeats.com som utvikler musikk og telekommunikasjon. Han kaller seg også Norges mest produktive plateartist. Det er sikkert riktig, hvis man legger alle Best Of-skivene og samlealbumene til grunn. Dette er også en slags Best Of, i det han resirkulerer låter fra nesten hele sin 28-årige karriere med nye og gamle versjoner. På V.S.O.P finner vi alt fra Brats og Boys-stoff i glampunk-innspillinger til kåntri og Kris Kristofferson.


Turbulens rundt Casino Steel

(27.03.00) - Det er i ferd med å rakne for Casino Steel, melder NRK P2’s ”Midt i Musikken”. Nå er det ikke bare styreformannsvervet i Grammofonartistenes forening Gramart som står i fare.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.