Halford: Metalgod Essentials Vol.1

Få vokalister har vel hatt så stor betydning for metal- sjangeren som Rob Halford. Som vokalist i Judas Priest har han opplevd større suksess enn de fleste av oss bare kan drømme om, og med en fortsatt suksessfull solo- karriere er det ingen tvil om storheten til denne mannen. Hvor lenge kan det vare?


Halfords Metalgod Essentials Vol.1 oppsumerer Rob Halfords virke i solo- bandene Fight og Halford. Det er med andre ord materiale fra 1992 og frem til dags dato som blir viet ekstra oppmerksomhet på denne skiva. I tillegg til tidligere utgitt materiale dukker det også opp 2 nye spor, som begge er med på å gjøre denne utgivelsen litt mer spennende.

Først og fremst er jo dette en best of- samling, og det åpner da også forrykende med Ressurection fra 2000. Denne og resten av sporene er i tillegg remastret, så vi snakker absolutt om valuta for pengene her. Made in Hell og Locked and Loaded fra samme album viser at Ressurection er stappet med godlåter, og en skive enhver metal- fan ikke burde være foruten.

Halfords virke i Fight er her bevitnet med 3 låter, og viser ganske klart at dette ikke Halfords sterkeste kort i diskografien. Halford synger som alltid bra, likeså gjør bandet en godkjent jobb, men de store låtene uteblir. Into the Pit (neida, dette er ikke en cover av Testaments mesterverk fra '88) og Nailed to the Gun er likevel ganske så fornøyelige til tider, så helt meningsløst er det ikke. Og man kan jo ikke fornekte en essensiell del av metal- historien, kan man vel?

For de aller fleste er nok en best of- utgivelse så som så når det kommer til hvor interessant det egentlig er. Derfor er det ekstra gledelig at vi her får servert 2 nye låter i Forgotten Generation og Drop out. Første låt ut er Forgotten Generation, en uptempo, erketypisk Halford- låt med et super- catchy refreng. Metal med stor M er nok en passende beskrivelse, og det er slik vi liker å høre Halford, noe som absolutt skrur opp forhåpningene til britens neste album. Gnistrende rett og slett! Drop Out åpner med en grusom Ozzy- lignende vokal, og det synes at Halford og bandet går seg fast i dette vissvasset etterhvert som låten skrider frem. Riktignok låter refrenget umiskjennelig Halford, noe som naturligvis er med på å rette opp det grufulle verset. Likevel, Halfords vokal kler ikke for mye effekter, så dette blir faktisk en aldri så liten nedtur, dessverre.

I tillegg til cd'en kommer utgivelsen også med en bonus- dvd. I løpet av dvd'ens løpetid får vi servert promo- videoer og konsertopptak, samt hjemmeopptak fra studio og backstage. Det er absolutt en del interessant behind the scenes- materiale her, selv om en del av dette nok er mest interessant for den mest ihugga fansen. I tillegg er vel ikke Halfords musikkvideoer av det mest interessante slaget, men grei underholdning er det for all del. Lyd og bilde på dvd'en bærer preg av at dette er en bonus- disk, der det hele virker litt tilfeldig og ikke top notch. Men det burde vel være grenser for hva man kan forvente av en bonus- dvd fra Frontiers Records? Uansett, man skal ikke henge seg opp i småpirk, for det er nok av snacks på denne utgivelsen til å overgå slike bagateller, og om du ikke har lyst eller råd til å kjøpe alle Halfords sidesprang er dette absolutt en verdig oppsumering.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Halford: Made Of Metal

(14.10.10) "Delivering The Goods" skrek Rob Halford i 1978 for Judas Priest. 32 år senere leverer han varene i sitt soloprosjekt Halford med albumet "Made Of Metal".


Halford: Live In Anaheim

(29.08.10) The godfather of heavy metal Robert John Arthur Halford er mest kjent som frontfigur i de britiske metallegendene Judas Priest, men den nå 59 år gamle Birmingham-musikeren har hatt noen solo-prosjekt på si, det mest kjente nettopp Halford. På denne liveplaten får vi en solid oppsummering.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.