Kanye West: Graduation

Kanye West hever seg enkelt over utspillene fra kollega 50 Cent som fortsatt henger igjen i primary school. West har nemlig vært en musikalsk lærd lenge før ”Graduation”, men fortsetter å øse av sitt mektige talent både som låtskriver og produsent. Etter å ha produsert en rekke kritikerroste album for bl.a Jay-Z, John Legend, The Game, Alicia Keys og Mobb Depp har West brettet opp ermene for å vise hvem som fortsatt er den mest elegante, frekkeste og dyktigste av dem alle.


Som på de tidligere albumene The College Dropout og Late Registration låner han samples fra nydelige soul-låter. Disse pynter han med sine egne instrumenter, beats og naturligvis sin karakteristiske laidback rappestil.

Åpningssporet Good Morning er den låta alle tilkomne, små rappegutter bør våkne til. Refrenget er banalt enkelt, men så kledelig og behagelig at det er en drøm å høre på. Pianoet går på repeat i bakgrunnen sammen med en stø beat med litt plystring og et englekor som pynt på toppen. Mer trengs egentlig ikke, og det vet West så inderlig godt.

Mannen har nemlig funnet en oppskrift som fungerer som en solid stamme hvor små endringer kan gi en helt ny sound og dermed en ny låt. Singelen Stronger fungerer på samme vis som førstnevnte låt, men sounden minner sterkt om noe Daft Punk kunne skrevet i sine glansdager. I Wonder og Can’t Tell Me Nothing er to såre soul-inspirerte låter som viser West fra en litt annen side enn den "beinharde stjernen som bruker store solbriller når sola ikke skinner" siden.

Graduation er uten tvil et knallbra album som uansett kommer til å selge i bøtter og spann, og det vel fortjent. Utspillet fra 50 Cent hvor han lovet å legge solokarrieren på hylla dersom Kanye West solgte flere skiver enn ham, tar derimot gentlemanen West med knusende ro:

“ When I heard that thing about the debate, I thought that was the stupidest thing. When my albums drops and 50's album drops, you're gonna get a lot of good music at the same time.” -Kanye West.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.