Jørun Bøgeberg: Basstard

Jeg kjenner ingen som har møtt Jørun Bøgeberg som ikke mener han er verdens luneste mann. Men i musikken er han kompromissløs, i den forstand at han gjør nøyaktig hva som passer ham - fullstendig uten hensyn til hva som er rådende trend. Sånn blir det gjerne, når du insisterer på en 6-strengs bass som hovedinstrument.


Bøgeberg har spilt med stort sett det som fins av krem innen norsk blues og country. Han er en altmuligmann med et helt ekstraordinært håndlag med strenginstrumenter, og besitter i tillegg et helt uvanlig godt gehør. Han kunne når som helst, i løpet av no time øvingstid, gjort en outstanding jobb som bassist for alt som befinner seg i grenselandet mellom Rolling Stones, B.B. King, Bruce Springsteen og Emmylou Harris.

Men forhaste seg, det gjør han ikke. Dette er hans andre soloskive; den første - fantastisk flotte "Songs From The Pocket", kom for ti år siden.

"Basstard" er veldig annerledes, først og fremst mye mer variert i stilen. Mens debuten var tydelig inspirert av den nye, coole countryen Claudia Scott var eksponent for her hjemme, inneholder oppfølgeren en vrimmel av stilarter.

Her finner du tung bluesrock og streit banjo-folk ispedd litt gitar-boogie, i herlig miks med de vâreste ballader. Fellesnevneren er at alt er utprega amerikansk.

Man sier ikke nei til Jørun Bøgeberg, det gjorde heller ikke Per Hillestad, Rune Arnesen, Anders Engen, Geir Sundstøl, Jørn Hoel, Lynnie Treekrem m.fl.

Om du vil unne deg ei helt annerledes, men likevel tradisjonsbetinga plate - ja, så unner du deg "Basstard".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jørun Bøgebergs metode

(17.05.26) Hva ville Jesus gjort? heter det gjerne i kristenkretser. Her får du svaret på hva Jørun Bøgeberg ville gjort, om han trengte dypt inn i den norske folkemusikken.


Jørun Bøgeberg på solo-tur

(26.04.99) Onsdag 28. april starter Jørun Bøgeberg på ei modig reise. En mann, og hans 6-strengs bassgitar...


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?