Whitesnake: "Here's a song for ya!!!"

(Oslo/PULS): Helt fra Deep Purple hentet han fra en vanlig ansattilværelse i en klesbutikk i 1973 har David Coverdale hatt et navn høyt oppe på stjernehimmelen. For første gang siden comebacket med Whitesnake i 2003 sto Norge på plakaten, og da kjente folk sin besøkstid.

---

Whitesnake / /

Av Odd Inge Rand // 10.07.06

---

"Do you follow football...? France - Italy, 1-1. But...fuck them!" sa David Coverdale i sin velkomsttale til et voksent og fullsatt Rockefeller søndag kveld. Whitesnake er sjelden kost for oss nordmenn, for det er bare andre gang han har tatt bandet sitt til Norge. Første gangen var i 1997, midt i en periode som i senere tid kan karakteriseres som mannens svakeste.

Stemmemessig er David Coverdale langt fra den han var, men i sin karriere har han alltid valgt musikere fra øverste hylle som er med på å gjøre en konsert med Whitesnake til en definitiv totalopplevelse. Så også denne gangen, med gitaristene Doug Aldrich og Reb Beach fra navn som Dio, Dokken, Alice Cooper og Winger, samt evigunge Tommy Aldrigde på trommer, Timothy Drury fra The Eagles på tangenter og ungfolen Uriah Duffy på bass.

DOUG ALDRICH: Gitarhelt. Foto: Odd Inge Rand.

Verdens første møte med David Coverdale ble Deep Purples "Burn", og slik ble det denne kvelden også, inkludert også en snarvisitt innom samme bands "Stormbringer". Åpningen ble så nostalgisk som overhode mulig, og i neste øyeblikk hoppet Coverdale nøyaktig 10 år lengre frem til "Slide It In".

For første gang på nesten 20 år inkluderer Whitesnake en solid dose låter fra bandets fem første album, en periode som mange synes er best. Da var Whitesnake mer bluesband enn perioden etter 1987 med hårspray, hylende gitarer og smekre popballader. "Love Ain't No Stranger" holder til sånn ca. midt i Coverdale slangekarriere, og fremkalte solid allsang i Torggatas storstue.

REB BEACH: Nesten gitarhelt. Foto: Odd Inge Rand.

"Fool For Your Loving", "Ready An' Willing" og "Crying In The Rain" var solide, selv om David Coverdales stemmeegenskaper i 2006 ikke kvalifiserer for gullmedalje på sistnevnte. Men på låter som "Is This Love?" og "Give Me All Your Love" var det ikke så gærnt, og lydbildet var det samme som i de beste puddelår fra siste halvdel av 80-tallet.

Kveldens store publikumslåt ble ikke uventet "Ain't No Love (In The Heart Of The City" som går så langt tilbake som fra bandets første EP Snakebite fra sommeren 1978. David Coverdale legger like mye sjel i den fremdeles, og den store balladen har vært en solid følgesvenn i mannens karriere.

"Ser du hun dama der...? Hun rører du faen ikke!!"

Mange har kjøpt DVDen Live...In The Still Of The Night som er det eneste noenlunde ferske Whitesnake har gitt ut siden comebacket i 2003. Det andre har vært et imponerende antall samleplater, men nå er Coverdale på gang med nye låter igjen, i sitt fjerde år på veien uten noe nytt. Sporadisk har de spilt nytt stoff på utvalgte plasser, men i Oslo ble det pur nostalgi fra ende til annen, og imponerende nok var det ferskeste stoffet hentet fra suksessplaten 1987.

I motsetning til repertoaret fra Sweden Rock Festival i år var medleyen med "Walking In The Shadow Of The Blues", "Love Hunter" og "Slow An' Easy" noe skuffende havnet på innbytterbenken, mens Coverdale og co. disket heldigvis opp med en forrykende versjon av "Take Me With You" som første ekstranummer. I forkant av det hadde Rockefeller-koret tatt seg av "Here I Go Again" og i det store og hele viste et rockehungrig Oslo-publikum seg fra sin beste side søndag kveld.

Tross alt, så var det en gigant fra rockehistorien som bare viste seg for andre gang i denne byen. Da bør det bli fest, og det ble det.

Whitesnake spilte dette på Rockefeller:

Burn (Stormbringer)/Slide It In/Love Ain't No Stranger/Fool For Your Loving/Is This Love?/Ready And Willing/Crying In The Rain/Ain't No Love (In The Heart Of The City)/Give Me All Your Love/Here I Go Again

Ekstra: Take Me With You/Still Of The Night/Bad Boys

---

Del på Facebook | Del på Bluesky