Secht: True Narcotic Black Metal
Jøss, nok en supergruppe dannet av folk med lang fartstid og integritet i metalmiljøet? Scum som bestod av blant andre Happy Tom, Samoth og Faust mottok langt ifra den gode mottakelsen i media som man kanskje så for seg på forhånd. Og med god grunn. Men det dreier seg ikke om Scum denne gangen. Nå handler det om Dirge Rep og Vrangsinn i Secht, samt de kjente og kjære gjestevokalistene som bidrar på bandets første skive.
Store navn betyr ikke nødvendigvis umiddelbar suksess. I det minste ikke i dette tilfellet. Skiva består av et spor på drøye 37 minutter, og da mener jeg drøye.. I rollene som gjestevokalister finner vi blant andre Nattefrost, Gaahl og Nocturno Culto. Albumet innledes med et akustisk spill av en merkelig planløs karakter. Etter et par minutter med klimpringen trer en sped barnestemme inn på banen med en kjent kristen barnesang (Kjære Gud, jeg har det godt). Så dukker endelig ekstremvokalen og den elektriske gitaren opp. Men hvor ble de sterke riffene av? Hvor er nerven?
Ikke forstår jeg hvorfor skaperne har valgt å la albumet bli en eneste lang trasig låt. Ikke skjønner jeg hvorfor man ikke har kuttet vekk alt fyllstoffet heller. Enkelte av partiene er slett ikke så ille, men til gjengjeld tværes de ut til det kjedsommelige. Er dette improvisert? En eller annen slags struktur er i alle fall vanskelig å finne. Jeg kan ikke finne den mørke og grimme stemningen som er essensiell på enhver black metal utgivelse. Det eneste som skjer er at jeg kjeder meg gjennom hele albumet uten å få noe tilbake. Hold deg unna.
Del på Facebook | Del på Bluesky