Dr. John And The Lower 911: Sippiana Hericane

Da orkanen Katrina gjorde sitt aller beste for å ødelegge New Orleans for noen måneder siden, gikk det blant annet kraftig utover musikermiljøet i den berømte jazzbyen. En av de aller mest profilerte musikantene i NO er Mac Rebennack - bedre kjent som Dr. John. Etter Katrinas herjinger har han vært i studio - sikkert av praktiske årsaker i Woodstock - og spilt inn en "kort" CD der alle inntekter går til de rammede kollegene sine i hjembyen.


Som alltid når kameralampene slukkes, så blir det ikke store oppslag og mye oppmerksomhet lenger om katastrofer som nylig har ramma titusener av mennesker. New Orleans er et slikt tilfelle. Det vi vet er at det vil ta åresvis å få byen skikkelig på fote igjen og venner av New Orleans verden over, blant annet tradjazz-miljøet her hjemme, har satt i gang innsamling av penger for å bidra til at NO kommer tilbake tilnærmelsesvis slik vi kjenner byen.

Inntektene fra "Sippiana Hericane", sikkert et lokalt ordspill som dreier seg om statene Louisianna og Mississippi og orkanen, går til New Orleans Musicians Clinic, The Jazz Foundation Of America og The Voice Of The Wetlands. Dette er forhåpentligvis organisasjoner som vet hva de holder på med og det bør vi ha den største tro på siden urinnvåneren fra NO, Dr. John, betror pengene til dem.

De sju låtene her dreier seg om vann, storm og New Orleans og varer i knappe 26 minutter. "Sweet Home New Orleans" er kjernelåta og er en hyllest og kjærligheterklæring til byen som nesten må være skrevet etter Katrinas herjinger. Hva byen har betydd og fortsatt betyr for både Dr. John og millioner av mennesker kan vel vi andre bare prøve å forstille oss, men det er ikke så vankelig ut i fra det vi får høre her å skjønne at tapene er voldsomme.

Sammen med seg har Dr. John bandet The Lower 911, muligens oppkalt etter et lokalt redningsnummer, som består av bassisten David Barard, trommeslageren Herman Ernest III og gitaristen John Fohl. Ikke bare spiller de glitrende som ekte NO-ere, men de backer også sjefen med stemmebånda sine slik det skal gjøres down south.

Musikken er slik den alltid er fra Dr. John - en blanding av blues, soul, rhythm and blues og jazz som gjør at det ikke er noen tvil om hvem som spiller piano, orgel eller synger. Dette er gjort med en inderlighet som ligger tjukt utenpå og måtte "alle" strømme til butikken både for å skaffe seg god og ekte musikk og ikke minst for å hjelpe de rammede musikantene i New Orleans.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: Dr. John and the Lower 911 featuring John Cleary

(08.07.12) Søndag formiddag fikk de heldige fremmøtte oppleve voodoomagi og heksekunster fra heksedoktoren Dr. John på Arena. Vi ble for en stakket stund tatt med til New Orleans, og er det noen som fremstår som sjef på Festivalplassen, så er det Dr. John.


...og Buddy Guy & Dr. John til Notodden!

(11.04.02) Notodden Blues Festival feirer i år sine første 15 år - og de akter å gjøre det med stil. På toppen av plakaten står Mack Rebennack alias Dr. John, ingen ringere. På samme festival vil du bl.a. kunne se og høre Buddy Guy og Tony Joe White. Sett av dagene 1.-4. august.


Dr. John tolker Ellington

(07.10.99) Duke Ellington ville som kjent fylt 100 i år, og en av de som stiller seg i gratulantenes rekker er selveste Dr. John. 8. november leverer han et album han har kalt ”Duke Elegant”.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.