Europe – en frisert puddel

Du merker at du ikke er så ung lenger når du drar på konsert for å mimre om barndommen. Når Europe kommer til Bergen, er det likevel ikke noe tvil om at jeg må dra. Det var visst ikke altfor mange som tenkte det samme. Med rundt1000 av 5000 billetter solgte, var det ganske glissent. Men gutta kjørte et skikkelig show likevel.


Europe / /


Europe startet friskt med "Gotta Have Faith", "Rock Me" og den mer kjente "Superstitious". Det var først under den sistnevnte at det virkelig blei liv i publikum. Etter dette kom en noe roligere periode. Her merket en at tidens tann ikke hadde vært altfor blid. Det toppet seg med Thin Lizzy-inspirerte "Hero". Denne balladen lukter det krøller av lang vei. Balladerekken blir heldigvis brutt av "Wake Up Call". Det litt leie, er at denne låten høres ut som deres norske venner i Span.

Selv om balladene lukter litt 80-tall, så er bandet mindre preget av synth på denne konserten enn på de gamle platene. Gitarsoloene til John Norum er ganske fremtredende under det meste av konserten. På grunn av at stemmebruken til Joey Tempest, minner om Bruce Dickinson, vil jeg si de har nærmet seg Iron Maiden i lydbildet. Når synthen kommer, bryter den med resten av konserten. Etter synthsoloen kommer også den mest begredelige balladen under konserten. Herfra går det heldigvis bare oppover.

Etter bandpresentasjonen, kjører de i gang "Girl From Lebanon", som tar igjen for balladene. De følger opp med "Carrie" med Joey Tempest alene på akustisk gitar. Nå kom lighterne frem også. "Girl From Lebanon", og de låtene som følger etter, "No Coming Back" og "Yesterdays News" har trøkket de manglet i midten av konserten. Etter dette kommer hitparaden. Siste låt før ekstranummerne er "Rock The Night". Det gjorde da også Europe.

De startet ekstranummerne med tittelsporet "Start In The Dark". Denne understreker inntrykket av at de har klippet bort mye av puddelen, og har blitt mer heavy. Når det avslutter med "Cherokee" og "The Final Countdown", er alle balledene glemt. Jeg blir sendt tilbake til barneskolen, og det ser det ut som de fleste i hallen er også. Mannen ved siden av meg hopper på et bein. Ingenting er som gamle slagere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner

(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.


Ja, da - Europe funker!

(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.


Europe ser fremover

(16.11.06) (Oslo/PULS): For et band som Europe, som brukte 14 år mellom album nummer 5 og 6, er årets ”Secret Society” på mange måter det ”vanskelige andrealbumet”. ”Start From The Dark” ble ingen salgsbombe, og ”Secret Society” kan det gå enda verre med. Med andre ord er det bare nostalgien som selger konsertbilletter for Joey Tempest og kompani, mens bandet selv står fast på ett nytt sound. Suksessoppskriften fra scenen er å finne den perfekte balansen, og det har svenskene klart.


Europe: Start From The Dark

(24.11.04) For første gang siden 1991 står det en Europe-plate i butikkhyllene med nytt stoff. Comeback er som kjent god butikk, og siden denne platen så dagslys har Europe bevisst at de slett ikke har dummet seg ut.


Stor gjensynsglede med Europe

(21.10.04) (Oslo/PULS): Du skal være veldig god om du klarer å finne på et band som ikke har gjort comeback nå. Sommeren til Europe ble en seiersmarsj rundt om i Skandinavia med bagen full av gamle låter. På Rockefeller tirsdag ble det som ventet mer nytt, men det var likevel stor gjensynsglede å se.


Baderock: Europe på comeback-karusellen

(01.08.04) (Sandefjord/PULS): På 80-tallet var de konger, mens på 90-tallet var Joey Tempest omtrent et skjellsord. 2004 markerer Europe sin tilbakekomst til rampelyset. og flere steder i Skandinavia har hatt dem på besøk i sommer. Til Sandefjord var også Span kommet for å lappe på såret etter en avlyst Stavern-festival.


Europe gjenforenes på Sweden Rock

(19.01.04) Andre headliner til sommerens Sweden Rock i Sølvesborg er klar. Skandinavias største artikkel innen puddelrock, Europe, gjør comeback lørdag 12. juni.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.