Return: Return

Utrolig nok, så har Stange-kvartetten Return rota seg sammen og lagd 10 nye låter. Sånn ca. 15 år etter forrige plate. Men i en tilværelse der band blir gjenforent over en lav sko kan man spørre seg om alt er nødvendig. Vi har vært snille til nå, men nå er det lov å bli litt usikker.


Uansett, Return er og blir et bygdeband, ikke noe vondt ment. Så derfor passer mange av disse låtene som dans på lokalet, akkurat som "Change The Attitude", "Bye Bye Johnny" og "Sing Me A Song" gjorde på 80-tallet.

Heldigvis er Return seg selv, til tross for at kalenderen viser 2005. Her er noen forsøk på å løsrive seg fra puddelformelen, som for eksempel "TV-Song" der Return er på sitt raskeste noensinne. Man må nesten tro at de fire karene har vært på rommene til barna sine og rappa noen skiver av Blink 182 eller Green Day.

En del av låtene har elektronisk forankring, som balladen "All That I See" som også inneholder fin fretless bass fra Tore Hansen. Videre er fengende låter som "Save The Heart" og "All The Way" gjort over samme suksessformel som uptempo-låtene til Return i gamle dager. Alle har deltatt i låtskriving, både på musikk- og tekstsiden, og Return bekrefter at de er et funksjonellt band sånn sett.

Visst blir det utdatert, klisjefylt og noenlunde unødvendig her. Men samtidig er det lett å bli engasjert av det uendelige idealistiske fundamentet her. De vil virkelig ut der en gang til. Og da for det bare være med nedslitte bygdehus rundt om i landet. Det var der de bodde før, og der er de mer enn bra nok til å flytte inn igjen. Velkommen skal dere være.

Så da var Stage Dolls og Return inne i varmen igjen. Da Vinci og Sha-Boom...hvor er dere gutter?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stage Dolls og Return: 80-talls julebord!

(10.12.06) (Oslo/PULS): "Dette er sånn julebord for oss som liker sånn...rock'n roll da", sier Torstein Flakne og skuer utover et godt besøkt Sentrum Scene lørdag kveld. Sammen med Return ble det en kveld med allsang og god, gammal norsk rock.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.