Return: Return

Utrolig nok, så har Stange-kvartetten Return rota seg sammen og lagd 10 nye låter. Sånn ca. 15 år etter forrige plate. Men i en tilværelse der band blir gjenforent over en lav sko kan man spørre seg om alt er nødvendig. Vi har vært snille til nå, men nå er det lov å bli litt usikker.


Uansett, Return er og blir et bygdeband, ikke noe vondt ment. Så derfor passer mange av disse låtene som dans på lokalet, akkurat som "Change The Attitude", "Bye Bye Johnny" og "Sing Me A Song" gjorde på 80-tallet.

Heldigvis er Return seg selv, til tross for at kalenderen viser 2005. Her er noen forsøk på å løsrive seg fra puddelformelen, som for eksempel "TV-Song" der Return er på sitt raskeste noensinne. Man må nesten tro at de fire karene har vært på rommene til barna sine og rappa noen skiver av Blink 182 eller Green Day.

En del av låtene har elektronisk forankring, som balladen "All That I See" som også inneholder fin fretless bass fra Tore Hansen. Videre er fengende låter som "Save The Heart" og "All The Way" gjort over samme suksessformel som uptempo-låtene til Return i gamle dager. Alle har deltatt i låtskriving, både på musikk- og tekstsiden, og Return bekrefter at de er et funksjonellt band sånn sett.

Visst blir det utdatert, klisjefylt og noenlunde unødvendig her. Men samtidig er det lett å bli engasjert av det uendelige idealistiske fundamentet her. De vil virkelig ut der en gang til. Og da for det bare være med nedslitte bygdehus rundt om i landet. Det var der de bodde før, og der er de mer enn bra nok til å flytte inn igjen. Velkommen skal dere være.

Så da var Stage Dolls og Return inne i varmen igjen. Da Vinci og Sha-Boom...hvor er dere gutter?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stage Dolls og Return: 80-talls julebord!

(10.12.06) (Oslo/PULS): "Dette er sånn julebord for oss som liker sånn...rock'n roll da", sier Torstein Flakne og skuer utover et godt besøkt Sentrum Scene lørdag kveld. Sammen med Return ble det en kveld med allsang og god, gammal norsk rock.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!