Return: Return

Utrolig nok, så har Stange-kvartetten Return rota seg sammen og lagd 10 nye låter. Sånn ca. 15 år etter forrige plate. Men i en tilværelse der band blir gjenforent over en lav sko kan man spørre seg om alt er nødvendig. Vi har vært snille til nå, men nå er det lov å bli litt usikker.


Uansett, Return er og blir et bygdeband, ikke noe vondt ment. Så derfor passer mange av disse låtene som dans på lokalet, akkurat som "Change The Attitude", "Bye Bye Johnny" og "Sing Me A Song" gjorde på 80-tallet.

Heldigvis er Return seg selv, til tross for at kalenderen viser 2005. Her er noen forsøk på å løsrive seg fra puddelformelen, som for eksempel "TV-Song" der Return er på sitt raskeste noensinne. Man må nesten tro at de fire karene har vært på rommene til barna sine og rappa noen skiver av Blink 182 eller Green Day.

En del av låtene har elektronisk forankring, som balladen "All That I See" som også inneholder fin fretless bass fra Tore Hansen. Videre er fengende låter som "Save The Heart" og "All The Way" gjort over samme suksessformel som uptempo-låtene til Return i gamle dager. Alle har deltatt i låtskriving, både på musikk- og tekstsiden, og Return bekrefter at de er et funksjonellt band sånn sett.

Visst blir det utdatert, klisjefylt og noenlunde unødvendig her. Men samtidig er det lett å bli engasjert av det uendelige idealistiske fundamentet her. De vil virkelig ut der en gang til. Og da for det bare være med nedslitte bygdehus rundt om i landet. Det var der de bodde før, og der er de mer enn bra nok til å flytte inn igjen. Velkommen skal dere være.

Så da var Stage Dolls og Return inne i varmen igjen. Da Vinci og Sha-Boom...hvor er dere gutter?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stage Dolls og Return: 80-talls julebord!

(10.12.06) (Oslo/PULS): "Dette er sånn julebord for oss som liker sånn...rock'n roll da", sier Torstein Flakne og skuer utover et godt besøkt Sentrum Scene lørdag kveld. Sammen med Return ble det en kveld med allsang og god, gammal norsk rock.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.