The Respatexans: Shine On

De kommer over deg som om de hadde havørnens vinger. Jeg måtte starte denne plata mange ganger før jeg var hundre prosent klar over at jeg ikke hadde kommet inn midt inni en av låtene. Men det skal være sånn, og produsent Lars Håvard Haugen har tatt en helt korrekt avgjørelse. Det handler tross alt om å presentere "Woman In Rags" - en sang som for evig vil få Robbie Robertson til å lure på hva som skjedde da noen guttunger fra ei fjellbygd midt i Norge lagde den beste The Band-låta på tredve år.


The Respatexans er en avlegger av Hellbillies, et band der brødrene Lars Håvard og Aslag Haugen til fulle får dyrka sin hemningsløse forelskelse i amerikansk rock slik den for det meste fikk utfolde seg i sørstatene på 70-tallet.

Debuten "Almost Famous" kom i 1998, så de forhaster seg altså ikke. Og det skal vi være glad for. Resultatet er et album uten dødpunkt av noe slag - og vi svinger kanskje flagget noen ekstra runder for vokalisten Lars Håvard i duett med Hilde Heltberg; "Something Broken" - det er sangen sin!

"The Lady With The Fan" åpner som en annen "Like A Rolling Stone", og er nesten like fin... Derfor gjør det ingen verdens ting at Aslag har stjælt så godt som hele refrenget fra Racer/DumDum Boys' "Bønda Fra Nord" (...og vi er ikke på ferie!). Det er helt sikkert ubevisst; sånt skjer fra tid til annen i popmusikken - akkurat som da U2 kom til å knabbe fra godteposen til a-ha.

Om jeg så sier at tittelkuttet er min favoritt - hvilken genistrek det var å dra inn den alltid like diskret tilstedeværende fender rhodes-akobaten Bugge Wesseltoft! - ja, da skjønner du kanskje hvilken juvel jeg betrakter dette albumet som?

Dette er plata for deg som liker Neil Young og Jayhawks og... Og jeg blir ikke forundra om "Shine On" blir stående igjen som det aller, aller upperste i denne sjangeren når det herrens år 2005 skal summeres.

Om du ikke tror meg, kan du like gjerne spille plata bakfra - hvilket innebærer å begynne med bassist (og vokalist!) Bjørn Holms praktfulle ballade "Once In A While".

Jeg liker aldri at Hellbillies tar pause, men nå er tida kanskje inne. For dette bandet - The Fabulous Respatexans! - kan ikke lenger få leve i skyggen sitt opphav.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Slarkete Dylan-feiring

(26.05.01) (Oslo/PULS): Her inntraff dessverre bare to elektriske øyeblikk; to låter da alt stemte. Det var da Madrugadas Sivert Høyem var vokalist. Smått tragisk, fordi de som hadde gjort nesten alt forarbeidet var gjennomført gnistrende fra start til mål. Man finner antageligvis ikke noe bedre Dylan-band enn Respatexans.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.