Enslaved mot metallhimmelen!
Enslaved slår til igjen, denne gang med en knusende innertier i form av albumet "Isa". Bandet, som står bak selve begrepet viking metal, har gått inn i sitt 13 eksistens-år og kan med rette kalles veteraner innen den norske ekstrem metal scenen. PULS sendte av gårde noen spørsmål, og har med dette mottatt fyldige svar tilbake fra selveste Ivar Bjørnson.
Enslaved
Først vil jeg gratulere dere med en flunkende ny og sterk utgivelse. Endte den opp slik dere planla i utgangspunktet?
Ivar: Vel, for å være helt ærlig hadde vi, eller i alle fall jeg, få om noen anelser om hvordan plata ville bli. Etter hvert som låtmaterialet tok form, merket vi at materialet hadde en annen feeling. Som om en tung, mørk substans var filtrert inn i riff, arrangement og tekster. Vi fikk raskt en følelse av at musikken hadde antatt en mer horisontal form enn tidligere.
De progressive tendensene har bare vokst seg sterkere og sterkere på de siste skivene. Hvilke band har inspirert dere mest i denne retningen? Hva vil du si er årsaken til at progresjonen har strukket seg som den har gjort?
Ivar: For meg er det definitivt Pink Floyd, Genesis (m/ Peter Gabriel) og King Crimson som er hovedelementene for den progressive retningen. Liker ikke å bruke uttrykket "progressivt" selv i utgangspunktet, så det blir for andre å bedømme. Progressivt i forhold til hva? I forhold til egen utvikling kan jeg være enig. Årsaken til utviklingen vår er først og fremst en total dedikasjon til musikk og mystikken rundt. For meg og Grutle i særlig grad, er det mye magi i progen fra sein 60- og 70-tallet. Grutle er forresten storfan av Led Zeppelin, Rush og Uriah Heep. Jeg har brukt mye energi på å følge de ulike musikerne i konstellasjonene som vokste frem i denne perioden. Robert Fripp (King Crimson) og Dave Gilmour (Pink Floyd) er to av mine absolutte favorittgitarister. Det jeg skal frem til er at så dyp som interessen for musikk har vært, og da spesielt musikk litt på siden (for eksempel den omtalte 70-talls storhetsperioden); har det blitt uungåelig at influenser fra denne musikken har inntatt Enslaved i stor skala. Nå må det sies at også ny progressiv musikk har sin plass i Enslaved. Ikke ny-prog a la Dream Theater; det blir for mye teori og for lite substans. Heller Opeth, Neurosis, Godspeed You Black Emperor! og den typen nytenkende musikk.
Nye medlemmer har kommet til siden sist. Har det hatt en stor musikalsk inflytelse for Enslaved?
Ivar: Absolutt. Renvokalen til Herbrand har som sagt vært et kraftig løft for bandet. Samtidig har hans evner som keyboardist muliggjort mange ting jeg har hatt lyst til å gjøre i lang tid. Sammen med Arve Isdal utgjør han den musikkteoretiske eliten i bandet; hehe. Arve Isdal er faktisk en av mine favoritt lead-gitarister etter arbeidet han har gjort på ISA, særlig soloene på Neogenesis har gjort sterkt inntrykk på meg som gitarist. Han har en utpreget og helhjertet rocknroll approach til det han driver med, samtidig som han har øre for stemninger og atmosfære. Mens mange metal-band roter seg vekk med sologitarister som har det som førsteprioritet å vise hvor kjapt de kan høvle over ymse kjedelige skalaer, tar Arve først og fremst hensyn til stemningen i låten og å løfte den opp enda et hakk.
Hva ligger bak tittelen på deres nyeste utgivelse Isa?
Ivar: ISA er en rune i runealfabetet som for oss representerer det statiske, uforanderlige, uendelig energi holdt i sjakk av grunnleggende, ubevelige strukturer. Noe som gir assosisjoner til elementet is. Et runedikt vi har brukt i bookleten kan kanskje gi videre assosiasjoner: You can not move things. And even if you could, it is not likely it would be to your ultimate benefit.
"Monumension" og "Mardraum" hadde en ganske kompleks tematikk. Har dere integrert noe tilsvarende i det lyriske innholdet på "Isa"? Hva handler tekstene om?
Ivar: Det er en rød tråd som henger sammen med tittel, musikk og underliggende konsept, men denne gangen er tekstene mer abstrakte og mer personlige. Tekstene kan vel kanskje minne mest om drømmelandskap, fra det vakre, det uforklarlige, det marerittaktige og det absurde. Det blir umulig å gi noe konkret forklaring og/eller analyse av selve tekstinnholdet. Det blir opp til hver enkelt leser å gjøre sine bilder og assosiasjoner utfra egne erfaringer og indre liv.
 ( ) |
De siste utgivelsene deres har sakte men sikkert utviklet seg i retning av et mer psykedelisk uttrykk. "Isa"s coverart gjenspeiler dette, især skriftfonten på fremsiden. Er det et bevisst valg?
Ivar: Nå er vi så heldige å jobbe med svært begavede kunstnere, både hva design og coverart angår. Truls Espedahl har malt frontcoveret utfra samtaler vi har hatt rundt tekstene, musikken og tittelen ISA. Dette er det han kom tilbake med, et resultat vi var svært fornøyde med.
 ( ) |
Hvor lang tid tok innspillingen denne gangen, og hvordan har prosessen forløpt?
Ivar: Vi brukte en god måned på selve innspillingen i Grieghallen. I tillegg kommer en del spor som var gjort under det siste årets pre-produksjon; gjort i mitt eget hjemmestudio. Deretter var det to kjappe uker mix hos guru Lars Klokkerhaug i hans SubSonic Society. Mr. Klokkerhaug må trekkes frem som et spesielt viktig element i innspillingen av ISA, Han tok tak i de beste elementene, og fremhevet disse det han er god for - og det er ikke så reint lite! Til slutt ble det mastret hos Peter in de Betou i TailorMaid Studios i Stockholm. Alt i alt tok prosessen rundt 2 måneder. Prosessen var svært intensiv denne gangen, og vi har ikke hatt et sekunds hvile. Vi valgt å ta en alt-i-ett løsning. Rett fra innspilling til mix, rett fra mix til mastering. Parallelt har vi jobbet tett med Asle Birkeland på cd-design og musikkvideo til tittellåten ISA, samt mot Plastichead (UK) med merchandise. I tillegg kommer arbeid med utgivelse og promo på den ene siden og turne/live-spilling på den andre siden.
Kan du å kategorisere musikken dere spiller nå i dag? Det har blitt vanskelig å sette en konsis sjangermerkelapp på dere etter hvert, siden elementene har blitt så mangfoldige. Vil du si at dere en gang for alle har lagt fra dere viking metal begrepet?
Ivar: Enslaved vil alltid være bandet som fastspikret begrepet viking metal, selv om vi ikke bruker uttrykket aktivt lengre. Mange band har brukt viking metal om både middelalder-lutt-og-gnåle-musikk (som ikke har noe med viking/det norrøne å gjøre, da middelalderen er en kristen mørk skamplett i vår nasjonale historie slik jeg ser det) og/eller mer eller mindre tvilsomme politiske uttrykk, og vi synes det er ganske ok å ikke bli forvekslet med disse. For Enslaved representerer den Norrøne ekspansjon, oppdagertrang, evne til nytenkning og utforsking av det ukjente.
Hvordan ser turneplanen ut fremover?
Ivar: Vi har som sagt gjort en miniturnè i Norge nå, og regner med noen flere spillejobber her før jul. Deretter blir det opptreden på London-versjonen av Inferno 27. januar. Så er det full Europa-turnè i februar og mars. Det jobbes også med USA/Nord-Amerika turnè for våren/sommeren 2005.
 ( ) |
Det første slippet Enslaved sto for, mener jeg var en promotape som ble kalt "Nema". Førte dere noe av det musikalske videre med "Yggdrasil", eller mener dere at "Nema" var kun et bomskudd?
Ivar: Vi tok sikkert med oss noe, men ja - et bomskudd var det nok utvilsomt. Vi gikk for fort i studio uten tilstrekkelig kritisk sans. Det ble raskt klart for oss at det hadde gått for fort i svingene, og vi valgte å la være å distribuere Nema.
Hvordan tror du "Yggdrasil" hadde blitt mottatt hvis den ble utgitt for første gang i dag?
Ivar: I sin originalform ville den kanskje ikke fått like mye umiddelbar oppmerksomhet som den gjorde, ettersom scenen er sinnsykt mange ganger større i dag. Jeg tror likevel at om et nytt band hadde debutert med Yggdrasill, ville det kunne vært staket ut en vei mot suksess. Atmosfæren på Yggdrasill er i mine ører temmelig tidløs, selv om vi har utviklet spilling, produksjon og arrangement i helt andre retninger siden den gang. Nå er jeg jo temmelig subjektiv i forhold til Yggdrasill; hehe.
Hvilken utgivelse vil dere karakterisere som den minst tilgjengelige utgivelsen så langt, og på hvilket grunnlag?
Ivar: Jeg tror det må være Blodhemn (`98, Osmose Prod), siden den enkelt og greit har det mest aggressive, og med det kanskje mest utypiske, Enslaved-uttrykket så langt.
 ( ) |
Nevn dine tre største Enslaved favorittlåter gjennom tidene og begrunn dem.
Ivar: Helt umulig, men kan ta de tre første jeg føler for akkurat nå.. Hadde du spurt igjen i morgen, hadde det nok blitt tre andre.
*) Bounded By Allegiance (fra ISA) - en låt som er progga, har referanser til 70-tallets gitarguder, har mystiske og nesten sakrale innslag samt et skikkelig old school black metal parti hvor en av mine store helter Nocturno Culto synger sammen med Grutle. Rar og vakker låt.
*) Neogenesis (fra ISA) - det mest episke vi har gjort. Jeg er storfornøyd med dette stykket. Den tar deg med gjennom et utrolig landskap, og inneholder to av mine favorittsoloer, gjort av Arve Isdal. Han er et geni.
*) As Fire Swept Clean The Earth (fra Below The Lights) - både et stykke musikk og en tekst som betyr svært mye for meg personlig, en låt som fanget inn et av de skjellsettende opplevelser/øyeblikk i mitt eget liv.
Del på Facebook | Del på Bluesky