Public Enemy: There’s A Poison Goin On

Public Enemy har splittet lag med legendariske Def Jam Rec. etter tolv år, og har benyttet de friere tøylene til å legge “There’s A Poison Goin’ On” først ut på internett. Nå er den altså endelig i butikken. Og det skal vi være glade for!


Public Enemy behøver neppe (eller forhåpentligvis) noen spesiell presentasjon. Å kalle dem tidenes mest markante rap-gruppe er ingen overdrivelse, verken med tanke på deres innflytelse i generell populærmusikk, eller deres politiske engasjement. Public Enemy har kort sagt hatt enorm påvirkningskraft det siste tiåret. Siden debuten med “Yo! Bum Rush The Show!” i ‘87 har de gitt verden sju album fylte med bass og budskap hardere enn en knyttneve.

P.E.s “comeback” er et fortreffelig stykke rap-album som skygger godt over den forrige, noe ujevne utgivelsen. Det kjennes som om engasjementet fra gode, gamle dager er tilbake, og det virker plutselig ikke avlegs med politisk rap likevel... Forfriskende er det å høre at de både har tonen som i tidligere dager, og det riktige soundet - men likevel med tydelig skritt videre med både beats, rim og samplinger. Det massive støykakafoniet som var tilfellet på f.eks “Welcome To The Terrordome” blir neppe å høre igjen, men det er gledelig at de beste bitene av Terminator Xs sampling fortsatt er ved liv. Kjørt sammen med deler av gruppas tidligere, mer minimalistiske uttrykk blir det et driv du skal lete tiår tilbake for å finne.

Public Enemy har tatt det beste de hadde, og kjørt det godt i husets miksmaster. Dette har resultert i et usedvanlig kompakt og helhetlig album som taler for at Public Enemy takler sin Kongen på Haugen-status med verdighet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Public Enemy med nytt album i høst

(02.08.01) Public Enemy annonserer ny skive på eget selskap i løpet av høsten. Tittel er ennå ikke offentliggjort, men det kan virke som om remikser av gamle låter også er i ferd med å snike seg inn på låtlista.


Public Ememy kommenterer Napster-dommen

(13.08.00) Reaksjonene innad i bransjen er vel langt fra så ensidige som mange kan få inntrykk av, etter at samlingen av amerikanske plateselskaper (RIAA) tvang Napster i kne for et par uker siden. Chuck D fra Public Enemy er f.eks. ikke nådig når han skal beskrive dommer Marilyn Hall Patel, som dømte i rettssaken.


Chuck D: Bombardér hovedkvarteret!

(21.06.99) - Public Enemy har alltid meldt. Og vi sier fra nå. Hvorfor skal vi la plateindustrien styre oss – når vi har internett? Wall Of Sound har fått Chuck D i tale, som har lagd sin vri på formann Maos parole om å bombardere hovedkvartet: Fight the Power!


Chuck D goes rock'n'roll...

(11.06.99) Chuck D (bildet) er i ferd med å revolusjonere platesalget med den siste utgivelsen til Public Enemy. Nå vil han også revolusjonere sitt eget musikalske uttrykk. Rock, er stikkordet.


Public Enemy for 60 kroner

(31.05.99) Public Enemy har entra nettet for alvor: Torsdag i forrige uke la de ut hele sitt nye album for betalt nedlasting. For 8 dollar – ca. 60 kroner - kan du nå skaffe deg ”There’s A Poison Goin’ On”. Det er helt lovlig, og du sparer altså en hundrelapp.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.