Public Enemy: There’s A Poison Goin On

Public Enemy har splittet lag med legendariske Def Jam Rec. etter tolv år, og har benyttet de friere tøylene til å legge “There’s A Poison Goin’ On” først ut på internett. Nå er den altså endelig i butikken. Og det skal vi være glade for!


Public Enemy behøver neppe (eller forhåpentligvis) noen spesiell presentasjon. Å kalle dem tidenes mest markante rap-gruppe er ingen overdrivelse, verken med tanke på deres innflytelse i generell populærmusikk, eller deres politiske engasjement. Public Enemy har kort sagt hatt enorm påvirkningskraft det siste tiåret. Siden debuten med “Yo! Bum Rush The Show!” i ‘87 har de gitt verden sju album fylte med bass og budskap hardere enn en knyttneve.

P.E.s “comeback” er et fortreffelig stykke rap-album som skygger godt over den forrige, noe ujevne utgivelsen. Det kjennes som om engasjementet fra gode, gamle dager er tilbake, og det virker plutselig ikke avlegs med politisk rap likevel... Forfriskende er det å høre at de både har tonen som i tidligere dager, og det riktige soundet - men likevel med tydelig skritt videre med både beats, rim og samplinger. Det massive støykakafoniet som var tilfellet på f.eks “Welcome To The Terrordome” blir neppe å høre igjen, men det er gledelig at de beste bitene av Terminator Xs sampling fortsatt er ved liv. Kjørt sammen med deler av gruppas tidligere, mer minimalistiske uttrykk blir det et driv du skal lete tiår tilbake for å finne.

Public Enemy har tatt det beste de hadde, og kjørt det godt i husets miksmaster. Dette har resultert i et usedvanlig kompakt og helhetlig album som taler for at Public Enemy takler sin Kongen på Haugen-status med verdighet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Public Enemy med nytt album i høst

(02.08.01) Public Enemy annonserer ny skive på eget selskap i løpet av høsten. Tittel er ennå ikke offentliggjort, men det kan virke som om remikser av gamle låter også er i ferd med å snike seg inn på låtlista.


Public Ememy kommenterer Napster-dommen

(13.08.00) Reaksjonene innad i bransjen er vel langt fra så ensidige som mange kan få inntrykk av, etter at samlingen av amerikanske plateselskaper (RIAA) tvang Napster i kne for et par uker siden. Chuck D fra Public Enemy er f.eks. ikke nådig når han skal beskrive dommer Marilyn Hall Patel, som dømte i rettssaken.


Chuck D: Bombardér hovedkvarteret!

(21.06.99) - Public Enemy har alltid meldt. Og vi sier fra nå. Hvorfor skal vi la plateindustrien styre oss – når vi har internett? Wall Of Sound har fått Chuck D i tale, som har lagd sin vri på formann Maos parole om å bombardere hovedkvartet: Fight the Power!


Chuck D goes rock'n'roll...

(11.06.99) Chuck D (bildet) er i ferd med å revolusjonere platesalget med den siste utgivelsen til Public Enemy. Nå vil han også revolusjonere sitt eget musikalske uttrykk. Rock, er stikkordet.


Public Enemy for 60 kroner

(31.05.99) Public Enemy har entra nettet for alvor: Torsdag i forrige uke la de ut hele sitt nye album for betalt nedlasting. For 8 dollar – ca. 60 kroner - kan du nå skaffe deg ”There’s A Poison Goin’ On”. Det er helt lovlig, og du sparer altså en hundrelapp.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.