Vanvittige White Stripes

(Oslo/PULS): Stemningen var elektrisk på Rockefeller i minuttene før White Stripes entret scenen – og forholdt seg slik to the bitter end. White Stripes hadde mye å leve opp til, med tanke på fjorårets Betong-opptreden, men Jack & Meg skuffet ingen.


White Stripes / /


White Stripes leverte fjorårets beste Oslo-konsert på Betong, om man skal tro ALLE som var der. Jeg var ikke der, så akkurat det skal jeg ikke legge meg opp i. Jeg så derimot White Stripes på en del festivaler i fjor, blant annet Quart og Roskilde, hvor de absolutt ikke fant seg til rette. I går fikk vi bevist en gang for alle at denne eksentriske duoen skal oppleves på en klubbscene, og ikke foran hundretusen mennesker i friluft og solskinn. En forkjøla Meg White og en hemningsløs Jack White lagde igjen fest, denne gangen for et utsolgt Rockefeller.

De har fire album å plukke låter fra, men konsentrerer seg stort sett om de to siste; gjennombruddsalbumet "White Blood Cells" og den nye "Elephant". Musikken er nedstrippa og autentisk - nesten fullstendig ribbet til skinnet. Allikevel fikser de å lage ekstremt mye lyd - og vi snakker da ordentlig grom lyd! White Stripes er genuin og ekte garagerock, i ordets rette forstand. På Rockefeller har de alt på sin side: perfekt lyd, et perfekt publikum og en tvers igjennom strålende settliste.

En oppjaget "Hotel Yorba" og en brautende og tøff versjon av den siste singelen "Seven Nation Army" høster nok aller mest jubel hos de 1400 publikummerne, men de roligste øyeblikkene er også fantastiske. Dolly Partons vidunderlige "Jolene" framføres på sentimentalt vis av duoen, mens Meg tar seg av vokalen alene på "In The Cold, Cold Night". Vakkert, skakt og sjelfullt. En liten tur tilbake i tid fikk vi også, gjennom "Sugar Never Tasted So Good" og Dylan-coveren "One More Cup Of Coffee" fra debuten, og "You're Pretty Good Looking For A Girl" fra "De Stijl".

Absolutt ingenting å sette fingeren på under gårsdagens store happening, selv om kommunikasjonen med publikum var totalt fraværende. Jack og en forkjøla Meg valgte parolen let the music do the talkin`, og det resulterte i en innertier av en konsert med et uhyre tøft band.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


White Stripes: Get Behind Me Satan

(13.06.05) To år har gått siden "Elephant" trampet over oss. Ikke akkurat verdens enkleste jobb å følge opp en sånn plate, og Jack & Meg går i mange feller underveis på denne ferden, før de ankommer målstreken som en noe skadeskutt duo.


Nytt fra White Stripes i november

(20.10.04) White Stripes slipper både en live-dvd og en ny singel i løpet av november. Singelen er en coverversjon av den velkjente Dolly Parton-låta "Jolene", som hvitstripene har spilt live over en lengre periode. Singelen slippes 15. november.


Nytt materiale fra Jack White

(25.11.03) White Stripes-frontmann Jack White bidrar med fem låter på soundtracket til den kommende storfilmen "Cold Mountain". White har også selv en liten rolle i filmen.


White Stripes – en oppvisning i råskap

(19.03.02) (Bergen/PULS): Det som fenger meg hos White Stripes på skive, er den genuine råskapen. Det høres så ekte og lidenskapelig ut. Men bandet har også høstet mange lovord for sin innsats live. Nå skulle White Stripes - Jack og Meg White - vise Bergen og Norge at de behersket denne råskapen også live. Og joda, White Stripes klarte absolutt å vise det.


Flere White Stripes-billetter

(13.03.02) Torsdag 14. mars legges det ut flere billetter til White Stripes-konserten to dager seinere. Det ser ut til å bli en strålende avslutning på festivalen Radio Nova arrangerer i anledning sin 20-årsdag!


White Stripes for en dollar

(22.10.01) Meg og Jack White i The White Stripes er i ferd med å befeste sin posisjon som de siste ærlige i rock'n'roll verden. De er etter hvert svært så ettertrakta på live-markedet. Likevel. Er du student i Detroit, Meg & Jacks hjemby - da slipper du unna med en dollar i inngangspenger.


The White Stripes: White Blood Cells

(22.10.01) Overstyrte gitarer. Et simpelt & enkelt lydbilde. Grisete garasjerock. Grisete bra.


White Stripes på barrikadene

(19.10.01) The White Stripes ble tilbudt 1 million dollar - nesten 10 millioner kroner - for å delta i en reklamekampanje for kleskjeden Gap. Men Detroit-duoen sa nei, og skjønner ikke hvorfor alle andre bedriver sell out så fort noen lokker med å fylle bankkontoen.


The White Stripes signerer for XL

(28.08.01) Detroit-duoen The White Stripes, bestående av søsknene Jack og Meg White og av enkelte beskrevet som det nye MC5 - har skrevet en tre-albums kontrakt med selskapet XL.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.