Det helhetlige Wilco
Wilco sørget for sommeren allerede med det flotte albumet Summerteeth tidligere i år, men tok også med seg sol og sommerlige vibber da de slo sine gitarer sammen på festivalens gule scene.
WIlco / /
Naturligvis var også låter fra deres siste album i flertall, og man kunne nyte bl.a A shot in the arm og Nothingsevergonnastandinmyway (again) - enten i teltet, eller i klatrestativene utenfor. Men også tidligere album ble representert, og det ble et fortreffelig møte mellom de nyere 60-tallsaktige, rolige låtene, og røff americana og countryrock.
De kjører tøffere på det røffe, og varere på det rolige, og turen ble variert og fullkommen - tross enkelte sleivspark. For det var med helheten Wilco vant denne gangen. Til tider var det tilgang til intensitetsmangel, noe som nok gjorde at flere falt fra - og dessverre gikk glipp av en komplett konsertpakke.
Del på Facebook | Del på Bluesky
17 vidunderlige minutter med Wilco
(07.07.24) Her har du en EP som gir deg mer glede enn de aller fleste fullengdere.
Jeff Tweedy holder Wilco gående – og takk for det
(17.10.23) Forandringer med Wilco? Mer nedstrippa, samtidig som de er mer «pop» enn noen gang.
Wilco: Summer Teeth
(14.04.99) Noen ynder å kalle dem verdens beste band. De paller, i hvert fall.
Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.
Rålekkert, Robben Ford
(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.
Kanonkveld med Kiefer Sutherland
(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.