Det helhetlige Wilco
Wilco sørget for sommeren allerede med det flotte albumet Summerteeth tidligere i år, men tok også med seg sol og sommerlige vibber da de slo sine gitarer sammen på festivalens gule scene.
WIlco / /
Naturligvis var også låter fra deres siste album i flertall, og man kunne nyte bl.a A shot in the arm og Nothingsevergonnastandinmyway (again) - enten i teltet, eller i klatrestativene utenfor. Men også tidligere album ble representert, og det ble et fortreffelig møte mellom de nyere 60-tallsaktige, rolige låtene, og røff americana og countryrock.
De kjører tøffere på det røffe, og varere på det rolige, og turen ble variert og fullkommen - tross enkelte sleivspark. For det var med helheten Wilco vant denne gangen. Til tider var det tilgang til intensitetsmangel, noe som nok gjorde at flere falt fra - og dessverre gikk glipp av en komplett konsertpakke.
Del på Facebook | Del på Bluesky
17 vidunderlige minutter med Wilco
(07.07.24) Her har du en EP som gir deg mer glede enn de aller fleste fullengdere.
Jeff Tweedy holder Wilco gående – og takk for det
(17.10.23) Forandringer med Wilco? Mer nedstrippa, samtidig som de er mer «pop» enn noen gang.
Wilco: Summer Teeth
(14.04.99) Noen ynder å kalle dem verdens beste band. De paller, i hvert fall.
Westside Cowboy – herlig tradisjonelt
(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.
The Jayhawks garanterer for kvalitet
(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.