Rått, flott og aldri så lite blått

(Voss/PULS): De som har vært så heldige å oppleve Erlend Skomsvoll som arrangør av musikken til verdens-stjerner som Chick Corea og Pat Metheny de siste åra, har mer enn ant at vi har med en storhet av en komponist å gjøre. Det endelige beviset på det kom i løpet av det mektige bestillingsverket – eller tingingsverket, som det heter på Voss.


Erlend Skomsvoll / /


Etter de to svenneprøvene han avla i Molde 2000, var Erlend Skomsvoll et mer enn naturlig valg som festivalkomponist på Voss. Konserten ble en 90 minutter lang dokumentasjon på at Skomsvoll så avgjort var et lykkelig valg.

Bare besetningen fortalte oss at det var en ekte komponist/arrangør vi hadde med å gjøre: En stryketrio, fire blåsere og et komp bestående av fire utgjorde et originalt utgangspunkt – ikke overraskende det heller, for de som kjenner Skomsvoll fra før.

ORIGINAL HÅNDVERKER

I motsetning til en hel del andre ”verk” – som har vist seg å være ei samling låter - var det Erlend Skomsvoll & Co serverte oss virkelig et verk. Vi hadde med en komponist og arrangør å gjøre av virkelig stort format. Skomsvoll kan håndverkene sine, og er samtidig en ekte original.

Vi fikk massevis av eksempler på at komponisten utfylte arrangøren og vice versa, og han hadde tydeligvis skrevet musikken med akkurat de musikerne han hadde håndplukka i bakhodet. Når komponister og arrangører som Chick Corea, Duke Ellington, Django Bates og Kurt Weill rant meg i hu underveis, så sier det mer enn nok om hvilken divisjon jeg synes Erlend Skomsvoll er på svært god vei mot.

IKKE SÅ MYE Å SI

Saksofonistene Eirik Hegdal og Torben Snekkestad, trompeteren Mathias Eick, trombonisten Øyvind Brække, trommeslageren Thomas Strønen, bassisten Ole Marius Sandberg og gitaristen Thomas T. Dahl gjorde alle framifrå innsats for å ta Skomsvolls musikk videre, men i denne omgang er det Erlend Skomsvoll som må få det meste av æren og rosen.

- Det er ikke så mye å si om dette, sa Skomsvoll innledningsvis.

Mulig det, men opplevelsen vi blei servert er jeg ganske så sikker på vil bli stående som en hjørnestein i karriera til en komponist, arrangør og pianist som musikkelskere langt utenfor Norges grenser vil få svært mye glede av tiåra som kommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Norges største musikalske humorist

(25.03.02) (Voss/PULS): For dem som ikke kjenner til barytonsaksofonisten og verbal-improvisatøren John Pål Inderberg, kan følgende meldes: Dere har hittil gått glipp av høyst sannsynlig kongerikets morsomste musikant. Dessuten er han en musikant i verdenklasse.


Levert og servert av Børretzen og Myhre

(25.03.02) (Voss/PULS): Når parhestene Odd Børretzen og Lars Martin Myhre setter seg fore å presentere noe nytt er ikke forventningne akkurat små. Det bør de heller ikke være etter alle gullkorna, både verbalt og musikalsk, vi har blitt servert det siste tiåret. Nok en gang leverte de to, og 10 av de beste musikalske vennene deres, varene så det holdt.


Laurdagskveld på Voss

(24.03.02) (Voss/PULS): Lørdagskvelden kan være hektisk på Voss. The Brazz Brothers, kirkekonsert med Ståle Storløkken, en hysterisk seanse med New York-bandet Sex Mob og Tungtvann, for de med slik legning, er bare noe av det man kan velge mellom.


Urban framtid i trygge hender

(23.03.02) (Voss/PULS): Urban Connection har gått fra seier til seier - bokstavelig talt - i si karriere. En ny ble føyd til på Vossajazz.


Hvilket vokalmøte!

(23.03.02) (Voss/PULS): I hver sin ende av Europa har Sidsel Endresen og Maria Joao utvikla et vokalt tonespråk de er helt aleine om. Da de to møttes i går, ble vi vitne til et helt unikt vokaltreff.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.