Rått, flott og aldri så lite blått

(Voss/PULS): De som har vært så heldige å oppleve Erlend Skomsvoll som arrangør av musikken til verdens-stjerner som Chick Corea og Pat Metheny de siste åra, har mer enn ant at vi har med en storhet av en komponist å gjøre. Det endelige beviset på det kom i løpet av det mektige bestillingsverket – eller tingingsverket, som det heter på Voss.


Erlend Skomsvoll / /


Etter de to svenneprøvene han avla i Molde 2000, var Erlend Skomsvoll et mer enn naturlig valg som festivalkomponist på Voss. Konserten ble en 90 minutter lang dokumentasjon på at Skomsvoll så avgjort var et lykkelig valg.

Bare besetningen fortalte oss at det var en ekte komponist/arrangør vi hadde med å gjøre: En stryketrio, fire blåsere og et komp bestående av fire utgjorde et originalt utgangspunkt – ikke overraskende det heller, for de som kjenner Skomsvoll fra før.

ORIGINAL HÅNDVERKER

I motsetning til en hel del andre ”verk” – som har vist seg å være ei samling låter - var det Erlend Skomsvoll & Co serverte oss virkelig et verk. Vi hadde med en komponist og arrangør å gjøre av virkelig stort format. Skomsvoll kan håndverkene sine, og er samtidig en ekte original.

Vi fikk massevis av eksempler på at komponisten utfylte arrangøren og vice versa, og han hadde tydeligvis skrevet musikken med akkurat de musikerne han hadde håndplukka i bakhodet. Når komponister og arrangører som Chick Corea, Duke Ellington, Django Bates og Kurt Weill rant meg i hu underveis, så sier det mer enn nok om hvilken divisjon jeg synes Erlend Skomsvoll er på svært god vei mot.

IKKE SÅ MYE Å SI

Saksofonistene Eirik Hegdal og Torben Snekkestad, trompeteren Mathias Eick, trombonisten Øyvind Brække, trommeslageren Thomas Strønen, bassisten Ole Marius Sandberg og gitaristen Thomas T. Dahl gjorde alle framifrå innsats for å ta Skomsvolls musikk videre, men i denne omgang er det Erlend Skomsvoll som må få det meste av æren og rosen.

- Det er ikke så mye å si om dette, sa Skomsvoll innledningsvis.

Mulig det, men opplevelsen vi blei servert er jeg ganske så sikker på vil bli stående som en hjørnestein i karriera til en komponist, arrangør og pianist som musikkelskere langt utenfor Norges grenser vil få svært mye glede av tiåra som kommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Norges største musikalske humorist

(25.03.02) (Voss/PULS): For dem som ikke kjenner til barytonsaksofonisten og verbal-improvisatøren John Pål Inderberg, kan følgende meldes: Dere har hittil gått glipp av høyst sannsynlig kongerikets morsomste musikant. Dessuten er han en musikant i verdenklasse.


Levert og servert av Børretzen og Myhre

(25.03.02) (Voss/PULS): Når parhestene Odd Børretzen og Lars Martin Myhre setter seg fore å presentere noe nytt er ikke forventningne akkurat små. Det bør de heller ikke være etter alle gullkorna, både verbalt og musikalsk, vi har blitt servert det siste tiåret. Nok en gang leverte de to, og 10 av de beste musikalske vennene deres, varene så det holdt.


Laurdagskveld på Voss

(24.03.02) (Voss/PULS): Lørdagskvelden kan være hektisk på Voss. The Brazz Brothers, kirkekonsert med Ståle Storløkken, en hysterisk seanse med New York-bandet Sex Mob og Tungtvann, for de med slik legning, er bare noe av det man kan velge mellom.


Urban framtid i trygge hender

(23.03.02) (Voss/PULS): Urban Connection har gått fra seier til seier - bokstavelig talt - i si karriere. En ny ble føyd til på Vossajazz.


Hvilket vokalmøte!

(23.03.02) (Voss/PULS): I hver sin ende av Europa har Sidsel Endresen og Maria Joao utvikla et vokalt tonespråk de er helt aleine om. Da de to møttes i går, ble vi vitne til et helt unikt vokaltreff.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.