The Ethnobabes: Stargazer

Hvem hadde vel trodd at årets sommerplate skulle komme midt i julestria? "Stargazer" lokker fram sola midt i mørketida, smelter den lille snøen som har kommet og fører tankene tilbake til utepils og solfylte strender. Oslo-baserte Ethnobabes leverer på sitt debutalbum et knippe med sprudlende, skranglende, fengende og knivskarpe pop-låter, med mer enn ett bein planta i 60-tallet. Jeg våger påstanden "et av årets beste norske album".


Neppe det mest gunstige tidspunktet å slippe et slikt album, men så er det jo det ytterst sjarmerende og ukommersielle plateselskapet Perfect Pop som står bak utgivelsen. Et selskap som har fostret fram band som Astroburger, King Midas og årets Zoom-vinnere The Jessica Fletchers.

10 års-jubilanten har som sin misjon å spre ærlig og ekte popmusikk til folket; musikk med sjel og uimotståelige refreng. Det skulle ikke overraske mye om Ethnobabes skulle bli selskapets neste "store" eksportartikkel, og
kanskje også den største!?

Låta "Jennifer Reads" er allerede b-listet på Petre, og det er jo i allefall en begynnelse...

"Stargazer" er oppfølgeren til den kritikerroste ep`en "You Can`t Make Me", som kom ut i begynnelsen av året. Dette er en så gjennomført opptur, at selv det mest deprimerte mennesket ikke kan unngå å bli i bedre humør av denne skiva.

Tretten låter, med en gjennomsnittelig spilletid på i underkant av tre minutter, vitner om god, gammeldags popmusikk i 60-tallets ånd. Så bittersøtt og sjarmerende at det nesten blir for mye av det gode, men, bare nesten! CD`en har brent seg fast i anlegget mitt, og kan spilles kontinuerlig, med det samme resulatet hver gang.

Enkelt og genialt; ganske enkelt genialt! Vokalist Eivor Vindenes flyter på en kattemyk måte gjennom hver eneste tone, og har en stemme som kan smelte mangt et guttehjerte.

De syv låtene fra "You Can`t Make Me" er med på skiva, sammen med seks helt ferske godbiter. Kvaliteten på melodiene er høy fra start til slutt, selv om et par av de siste låtene kan bli litt døve i forhold til resten av albumet.

Dette er definitivt den mest catchy pop-skiva undertegnede har blitt skjenket i år. En skal være veldig ond for å i det hele tatt tenke tanken på å mislike denne gruppa. Jeg tipper satan sjøl ville trukket på smilebåndet etter et par runder med Ethonbabes.

Utvilsomt årets julepresang til alle med sans for den gode melodi!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjarmerende skranglepop

(06.04.02) (Oslo/Puls): Det var to ytterpunkter som møttes på John Dee igår kveld; begge fostret opp på det fantastiske plateselskapet Perfekt Pop. Ethnobabes er sylferske når det gjelder å spille live, mens Tables - som har holdt det gående siden slutten av åttitallet - tydelig viste hvem som er landets ukronede konger innen sekstitallsinspirert småpsykedelisk pop.


Diverse Artister: Bestrummed - Perfect Pop 1995-2001

(08.06.01) Perfect Pop feirer 10-års jubileum denne våren, noe som selvfølgelig må feires. Her får vi servert 19 låter med 14 av selskapets mest profilerte band og prosjekter de siste fem-seks åra. En samleplate må nødvendigvis bli ujevn, men høydepunktene her er likevel store nok til å gjøre dette konsentratet til en riktig så trivelig opplevelse.


The Ethnobabes: You Can't Make Me

(13.12.00) Det lille og uavhengige plateselskapet Perfect Pop er på offensiven. Tidligere i år slapp de en av årets pop-overraskelser, Jessica Fletchers EP "Sorry About The Noise" pluss en fin fin EP fra The Loch Ness Mouse. I tillegg er endelig The Tables i studio for å spille inn oppfølger'n til "Holiday At Wobbledf Grunch". Nå er turen kommet til Perfect Pops nye popsatsning - The Ethnobabes.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.