Victoria Mary Clarke & Shane MacGowan: A Drink With Shane MacGowan
Shane MacGowan & The Popes turnerer Statene i disse dager, samtidig som boka om hans liv når butikkene. Innimellom opphold på den eksklusive behandlingsklinikken for rusmisbrukere, The Piory, møter vi ham i personlige og åpenhjertige intervjuer der temaer som irsk identitet, punk og filosofi går hånd i hånd med øl, Martini, speed og heroin.
Boka er ført i pennen av Victoria Mary Clarke, Shanes kjæreste de siste 16 åra. Gjennom flere intervjuer over en periode på et halvt års tid, går de gjennom Shanes liv fra oppveksten i Tipperary, Irland, der han voskte opp hos sine onkler og moras søster, videre til scholarship i Westminster, London og punkens elitistiske og spede begynnelse, der Shane ble et Face blant annet som utgiver av fanzina Bondage.
 BONDAGE: Spirit of '76 ((Scanned by Dr. Stinky Dean)) |
Vi får også servert historier rundt hans første band, Nipple Erectors aka The Nips, men hovedvekta ligger selvfølgelig på anekdoter og refleksjoner rundt karriera til The Pogues.
Til tross for at Victoria Mary Clarke innledningsvis bedyrer hvor høyt hun forguder MacGowans stahet, hans avsky mot rockstjerneidealene, hans idealistiske holdninger, foruten hans åpenbare talent som låtskriver, klarer hun å bygge opp en story som også setter endel kritiske spøsmålstegn ved endel av mannens handlinger.
Shane på sin side er mest interessert i å fortelle anekdoter som setter ham selv i et bra lys, gir ham cred og viser han som en barsking og en Somebody.
Victoria spiller en mye mer ydmyk rolle, og overspiller bevisst ved å stille endel naive og teite spørsmål, som kommer oss lesere til del gjennom endel interessante og overraskende svar.
Men like mye får vi ta del i en persons liv der alkohol og alle andre tenkelige rusmidler har bidratt til både å skape noe av den mest kraftfulle musikken i Storbritannia på 80-tallet, men også bidra til å bygge opp mytene omkring personen. Hans sjelebror Nick Cave uttalte engang at Shane MacGowan antakelig hadde mista like mange gode låter som han har gitt ut, i hovedsak som et resultat av for mye drekking. Han burde vel vite hva han snakker om, australier'n.
Således blir det også litt selvhøytidlig når Shane begynner å glorifisere Taoisme mot slutten, en filosofi som ligger så diametralt langt fra hans eget liv som det nesten er mulig å komme. På nest siste av 360 sider, avsluttes det hele litt brått, vi befinner oss midt i en samtale før vi leser To Be Continued. På hvilket nivå det skal forstås er jeg usikker på, men det forundrer meg ikke om paret MacGowan/Clarke legger opp til en del II, dersom boka blir en suksess. Drikkepenger er alltid godt å ha...
A Drink With Shane MacGowan er først og fremst interessant for Pogues-fans, dernest for de som vil ha nok en versjon av punkens barndom i London, eller hvis man er opptatt av irsk stolthet og tradisjon. Hvis man rett og slett ikke bare er ute etter fyllehistorier da.
Del på Facebook | Del på Bluesky