Unni Wilhelmsen i Harry-land

(Drammen/PULS): Kan noen i baren lage en kopp te til meg før det går helt gæærnt? Snufset en småforkjøla Unni Wilhelmsen da hun åpnet sin "Disconnected" turné på Union Scene torsdag kveld. Selv om stemmen holdt, syns jeg låtmaterialet var litt i seigeste laget.

Unni Wilhelmsen / /

Av Thomas Olsen // 26.02.01

Wilhelmsen hadde et sterkt ønske om å få åpne turnéen i Drammen; plata er spilt inn på ei øy ute i Drammenselva, og flere av musikerne
er ekte drammensere. Så da var det naturlig å kaste loss fra Union Scene på Grønland i Buskeruds hovedstad.

Hun innrømmet i et svakt øyeblikk at det nesten var blitt drammenser av henne også, og la raskt til: - Men det får dere meg aldri til å innrømme på Rockefeller...

Det nedlagte industrilokalet som rommer Union Scene er et ypperlig sted å ha konsert, og med kjerrehjulene på veggen og RC Cola i baren var det bare høy på gulvet som manglet for å gjøre rammen rundt Unnis litt harry folk pop helt perfekt.

Men innholdet var langt fra så perfekt.

Låtene fra det siste albumet fortonte seg litt kjedelig og monotont i mine ører. Det er ingen tvil om at Wilhelmsen er en dyktig artist, med en
god stemme, men det blir ikke automatisk interessant av den grunn.

Låtene startet ulikt og spennende, for så dessverre å gli inn i den samme tralten. Litt tregt, anonymt og kjedelig. Først med velkjente "Anything 'Bout June" ble endelig arrangementet lagt litt om.

Et annet problem: Det blir vanskelig å bevare noen flyt i konserten, når det på død og liv skal skiftes gitar mellom hver eneste låt.

Jeg tror man burde være veldig stor Unni-fan for virkelig å kose seg under denne turnéstarten.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Dylan 85 - en strålende feiring!

(27.05.26) Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.

Unni Wilhelmsen: 7

(07.06.10) Med sitt nye album, 7, fremstår Unni Wilhelmsen som en av våre mest rutinerte kvinnelige singer-/songwriters. Hun gjør det imidlertid ikke lett for seg selv eller publikum; 7 er fylt av voksenpop som krever gjentatte lyttinger før man får grep. Men hva gjør vel det når Unni synger så vakkert som det hun gjør?

Unni Wilhelmsen blant venner

(06.11.09) (Oslo/PULS): Kjipt høstvær til tross, på tirsdag var Herr Nilsen i Oslo stappfullt av folk som hadde kommet seg hjemmefra for å høre Unni Wilhelmsen. Stemningen var åpen og vennligsinnet, og Unni sang låtene sine blant venner.

Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møter fersking

(19.03.08) Når Rikskonsertene velger å sette sammen et konsertkonsept, er det ofte med en litt annen tilnærming enn vi er vant til fra de aktuelle artistene. Konseptet "Viseveteran møter fersking" skulle derfor vise seg å holde tradisjonen i hevd, og det var en litt annerledes konsert de fremmøtte på Driv i Tromsø fikk servert en sen torsdagskveld i mars.

Unni Wilhelmsen: Til Meg

(03.12.06) At Unni Wilhelmsen er ei ambisiøs dame, er neppe noen nyhet. Det faktum at hun nå synger på norsk, endrer ingen verdens ting i så måte - snarere tvert om. Tekstforfatter Terje Borg er nemlig også en fyr som ikke liker å gjøre det lett for folk.

Unni Wilhelmsen: Hurricane's Eye

(30.09.03) "Hurricane's Eye" er et album Joni Mitchell ville vært dødsstolt av å ha lagd. Sammenligninga er selvfølgelig ikke sjangermessig tilfeldig, men la oss i første omgang holde oss til det reint kvalitetsmessige. Det er så detaljrikt, så komplekst - så tvers igjennom lekkert.

Når Unni Wilhelmsen blir provosert

(19.08.03) - Vi fikk satt søkelys på en del ting som ikke tålte dagens lys. Det var på høy tid. Prosessen tok med seg noen i dragsuget. Trist, men slikt kan unngås - om du bare er våken. Det er Unni Wilhelmsen som snakker. Det handler om Gramart ganske spesielt, men også om musikeres forhold til organisering & orden i sin alminnelighet.

Unni Wilhelmsen på kurs

(12.08.03) Unni Wilhelmsen har vært på sitt helt egne, private lynkurs. Så der sitter hun da, med sitt eget plateselskap i fanget. - Plutselig fikk jeg los, sier hun - og like plutselig oppdaga jeg at jeg hadde gjort halvparten av jobben allerede. "Hurricane's Eye", hennes femte album, gis i disse dager ut på St. Cecilia Music. Prøv å gjett hvem som har kontrollen der.

Jazz på Unni Wilhelmsen-måten

(19.03.02) (Oslo/PULS): -Jeg er jo ingen jazz-sanger, sa Unni Wilhelmsen nesten unnskyldende for å ”forklare” at hun hadde omgitt seg med Bodø-pianisten Jan Gunnar Hoff og hans trio. Er'e så viktig 'a?

Unni Wilhelmsen: Disconnected

(26.02.01) Plateindustrien nå til dags oppfordrer ikke akkurat sine artister til å lage fire album på fem år (det er en mannsalder siden The Beatles, og Willie Nelson er en sak for seg) - men ingen gjør ustraffa forsøk på å holde Unni Wilhelmsen i tømmene. Det skal vi være veldig glad for. Poenget er at hun stadig lager bedre og bedre plater.

Kosekveld med Unni

(10.11.00) (Oslo/PULS): Unni Wilhelmsen er kanskje Norges mest undervurderte artist, med all respekt. Hun har to spellemannspriser fra midten av 90-tallet, og solgt bøttevis med plater. Tidligere har kritikere sammenlignet henne med andre storheter som Suzanne Vega og Tanita Tikaram, men hun mangler det bittelille siste som skal til for å kunne måle seg med disse. Settingen denne torsdagskvelden på Smuget var grei: Unni Wilhelmsen og Espen Jørgensen, akustisk. Det var klart for nok en konsert i serien "Akustisk Vinter", og det hele skulle skulle vise seg å bli en svært så hyggelig kveld.

Unni Wilhelmsen on tour

(31.01.00) Unni Wilhelmsen pakker sekken og reiser på tur.

Unni Wilhelmsen: Back In The Blonde

(18.01.00) I Ådne Søndråls lengste spesialdistanse opererer skøytesporten med noe som heter ”den vanskelige tredjerunden”. Da Unni Wilhelmsen kom dit, slo hun om takten – og valgte en helt annen distanse. Sagt på annet vis: Den som på bakgrunn av hennes to første utgivelser ville spådd at hun en silde morgen skulle komme opp med låter som ”Blaming You” og ”For The Lonely Ones” hadde sporenstreks gjort seg fortjent til Den Aller Største Sannsigerprisen.

Unni Wilhelmsen gratis - på nett

(13.01.00) I morgen, fredag 14. januar, kan du laste ned den nye singelen til Unni Wilhelmsen. Gratis, og helt lovlig.

Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.

Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.