La høsten komme - med Silje...

(Oslo/PULS): Med NRK Radios Kringkastingsorkester på 60 mann og kvinner i ryggen kan man umulig gjøre feil. Det gjorde heller ikke Silje Nergaard på onsdagens konsert på Rockefeller. Så samspilt, så lekent og genialt! Norsk jazz har virkelig funnet sin dronning i denne vevre, vakre kvinnen med fløyelsrøsten.

---

Silje Nergaard m/Kringkastingsorkesteret / /

Av Ann-Sofi S. Emilsen // 27.01.01

---

Synlig tilstede var også NRKs journalist-mannskap for å feste denne spesielle konserten til teip, for aldri har en så stor horde musikere fylt scenen på Rockefeller. (Du har aldri sett Opsal Janitsjar, Ann-Sofi! -Red.) I tillegg til nevnte Kringkastingsorkesteret9 hadde 8Fet:Nergaard med seg sitt band fra fjorårets utgivelse "Port Of Call".

Det hele ble en mektig opplevelse.

Konserten ble en blanding av låter fra fjorårets skive og nyskrevet materiale som utgis kommende høst. Jazz-ballet åpnet med "There’s Always", "Me Oh My" og nydelige "Bewitched". En skulle kanskje tro at Nergaards skjøre stemme ville drukne i alle stryker-instrumentene, men så skjedde ikke. Hun var om mulig enda bedre på vokal live enn hun er på plate, og det sier ikke lite.

En av låtene som blir utgitt til høsten er "Be Still My Heart" som Nergaard fremførte i duett med sin svenske gitarist Georg Wadenius. En virkelig godbit hvor hun har skrevet både tekst og melodi selv. Dette bærer bud om mange kommende, deilige høstkvelder sammen med cd-spilleren!

Instrumentale og eksperimentelle "Sushi Land" høstet mye applaus av et publikum som visste å applaudere på de rette stedene. Jeg lurer på om hele verdens jazz-publikum har gått på kurs for å lære hvordan oppføre seg på konsert? Hva med den spontane, løssluppne iveren? Det hele blir så "korrekt" og tilgjort... huff!

Jazz-musikken må nok dessverre enda en stund bære med seg stempelet den, hos store deler av ungdommen, har fått for å representere "det øvre samfunnslag".

I "Let there be love" boltrer Silje seg i gla’-jazz sammen med sine dyktige musikanter, og de ser alle ut til å stortrives. På vakre "Japanese Blue" briljerer Magnus Lindberg på tverrfløyte akkompagnert av følsom, vever vokal.

I starten av "Dry Cleaner" får vi en intro med bare trommer og Silje på kjapp nesten-rap-vokal. Kult! Utover i låta får musikantene én etter én brife med sine solo-raid; først Lindberg på fløyte, så Tord Gustavsen på piano, deretter de 7 fiolinistene i orkesteret - etterfulgt av trommis Jarle Vespestad og bassist Harald Johnsen. Individualisme på høyt plan!

Hele fesjået avsluttes med lekne "Shame On You" fra "Port Of Call" - for øvrig den eneste låten som ikke inneholder orkester-arrangementer - og den flere år gamle "On And On", som etter sigende fikk Unni Wilhelmsen til å grine der hun satt. Jeg forstår henne godt. Nergaards stemme er så følelseladd at den går rett i sjela på en stakkar.

Jeg bare gleder meg til høsten, jeg. Med rødvin og ny Nergaard-plate later det til å bli ei fin årstid vi har i vente.

SPILLELISTE:

There’s Always/Me Oh My/Bewitched/Now And Then/Be Still My Heart/For All We Know/Sushiland/So Sorry/Let There Be Love/The Waltz/Japanese Blue/Dry Cleaner/Shame On You/On And On (x 2).

---

Del på Facebook | Del på Bluesky