Utsøkt, Silje Nergaard
Silje Nergaard feirer sine 30 år som plateartist på elegant vis.
Ja, det er faktisk 30 år siden «Tell Me Where You’re Going», hennes kommersielle gjennombrudd. Det hjalp sikkert å få gitar-assistanse av selveste Pat Metheny, fem år etter at han ga ut «This is Not America» - sammen med David Bowie!
Hun gir oss to vidt forskjellige album i samme pakke. «Volum 1» består i all hovedsak av låter der Silje synger til akkompagnement av Espen Bergs piano. Det er bare et par måneder siden noe lignende ble gjort av Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft. Samarbeidet Nergaard/Berg faller adskillig heldigere ut.
«Be Still My Heart» åpner albumet, og låter i dette formatet nydelig. Det aller meste går i det hele tatt strøkent av gårde, spesielt har jeg sansen for deres tolkning av Queens «Love of My Life». Det er ikke noe for amatører å covre Freddie Mercury.
Like fint går det ikke i «What a Wonderful World», der Espen Berg ikke bidrar – men jeg tror ikke «feilen» først og fremst ligger der. Det er noe med at denne sangen er så til de grader ikonisk i Louis Armstrongs versjon – og at den overlegne cover-versjonen tilhører Katie Melua og Eva Cassidy.
«Volum 2» byr på noe helt annet. Silje i front av at pop/jazz-band. Nye låter – skrevet for å inngå i et slags konseptalbum. Det handler om toget, mer presist togstasjonen. Sitter man her og slapper av, for eksempel på stasjonen i Hamar, er det lett å lengte seg far away. Kan man ikke egentlig komme seg rundt hele kloden ved i hovedsak å benytte seg av jernbanen? (Jeg veit at toget ikke går herfra til San Francisco eller Sydney – men jeg tror du skjønner poenget.)
Norsk eller engelsk tekst? For mange år siden gikk denne diskusjonen høyt, men Silje Nergaard skjærer vel gjennom en gang for alle. «Volum 2» inneholder fifty-fifty norsk og engelsk lyrikk – og fungerer utmerka, ikke på noe vis «forstyrrende». Og feelinga når du venter på jernbanestasjonen er vel omtrent den samme – om du befinner deg på Oslo S, eller på Central Station i New York?
Det går ikke lyntog på stasjonen til Silje Nergaard – dette er lysår unna Lage Fosheims yndlingsuttrykk: «Toget går!». Men jeg liker absolutt alt i denne nydelige produksjonen.
Jeg veit hva jeg skal ha som lydspor neste gang jeg setter meg på en litt lengre togtur. For saken er jo at Silje Nergaard er like behagelig å høre på, uansett hvilke musikere hun velger å omgi seg med.
Del på Facebook | Del på Bluesky