Foto: Siri Bjoner Foto: Nik Reynolds Foto: Nik Reynolds Foto: Nik Reynolds Foto: Nik Reynolds Foto: Nik Reynolds Foto: Siri Bjoner Foto: Nik Reynolds Foto: Nik Reynolds Foto: Siri Bjoner

To himmelske kvelder med New Model Army

Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


New Model Army / The Devil's Arse / 02. & 03.10.26


Når man blir invitert med på konsert i ei grotte som heter The Devil’s Arse, kan man ikke takke nei. Særlig når bandet heter New Model Army, de skal spille to kvelder, og grottesystemet er det lengste i Storbritannia med sine 22,5 km.

«To kvelder på rad, er ikke det litt kjedelig?» spør jazzkompisen. Absolutt ikke, når man vet at diskografien er mangslungen og bandet vet like godt som publikum at de aller fleste nok kommer begge kvelder. Dermed blir det to forskjellige låtlister fordelt på alle seksten studioskivene deres.

Justin Sullivan har bikka 70, men det synes ikke. Besetningen er den samme som sist jeg så dem, på førtiårsfeiringen i Nottingham i 2022 (som skulle vært i 2020): Foruten vokalist Sullivan speller Ceri Monger bass, Michael Dean trommer, Marshall Gill gitar og Dean White trakterer gitar og keyboards.

Bekymringen for akustikken i ei grotte var helt unødvendig. Det låt helt suverent bra fra første til siste tone. Grottegulvet var oppbygd med flere platåer, og i motsetning til andre konserter var moshingen på midterste platå så man kunne trygt være helt fremme uten å bekymre seg for løse albuer eller knær.

Bandets navn kommer fra den første republikanske, engelske, stående hæren som ble opprettet i 1645, og fanskaren kalte seg «The Militia» etter sangen «Christian Militia» (1984). Men etter hvert som fansen fikk unger, omdøpte de seg til «The Family». De er brutale i piten men elskverdige ellers, og er kanskje et av de snilleste og triveligste fanbasene som finnes. Jeg tror ikke det finnes noe annet band som tilbyr «turnépass» for de ivrigste, som følger bandet på absolutt alle konserter de speller.

New Model Army begynte å spille en blanding av punk og «Northern soul». Siden har de blandet inn både rock, pop, folkemusikk, metall og klassisk. De fant tidlig en formel som funka, og siden har de produsert klassiker etter klassiker. Tekstene har alltid vært samfunnskritiske, en nødvendighet i et Storbritannia som bare blir mer og mer fordomsfullt, bakvendt og usosialt.

Vi traff på bandet på parkeringsplassen på lørdagen og hadde en hyggelig prat med dem. Jeg nevnte at jeg hadde kommet fra Norge, og at det hadde vært hyggelig om de kom tilbake snart og ikke bare for å spelle inn skive. «From Here» (2019) ble spilt inn på Giske i Møre og Romsdal. Justin er en trivelig kar på scenen som skravler i vei, men jeg er vel en av de få som har fått ei låt dedikert til meg. «Never Arriving» (2019) er herved Norgeslåt.

En konsert med New Model Army er en rimelig forutsigbar hendelse. To timer i selskap med verdens råeste og snilleste fanbase, to timer med energisk og dyp folkpunkpoprock med klassiske undertoner, to timer med stemmen til Justin og noen av de flotteste og skarpeste tekstene som er produsert gjennom de siste førti årene. To timer i himmelen selv om vi er i djevelens røv, før det hele er over til neste gang.

Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. Halvparten av låtene ble spilt for første gang i år. De øvrige har heller ikke blitt spilt mange ganger. «Har dere hatt det bra?» spør han alltid om, den godeste Justin. Selv de som har sunget/skreket seg gjennom konserten finner stemme til «JAAAA!». «Vi satser på nye konserter her neste år, for vi trivdes også godt her!» - og så er det bare å følge med på når billettene legges ut, for de blir nok raskt utsolgt. Og vi kommer garantert til å dra dit neste år også.

Og en ekstra takk til fotograf Nik Reynolds, som villig delte sine bilder med meg så jeg kunne kose meg bakerst og danse til krampa tok meg i stedet for å surre meg frem til barrikadene.

Låtliste: Fredag: Better Than Them // Stranger // Ballad of Bodmin Pill // White Light // Echo November // Here Comes the War // First Summer After // Winter // High // Innocence // 51st State // Devil's Bargain // Angry Planet // Summer Moors // Do You Really Want to Go There? // Stormclouds // Before I Get Old // The Hunt // Purity // Wonderful Way to Go // Green and Grey; Lørdag: Where I Am // Autumn // Snelsmore Wood // Christian Militia // Frightened // March in September // Guessing // A Liberal Education // Red Earth // Get Me Out // Vagabonds // 1984 // Never Arriving // No Rest // Living in the Rose // Idumea // Fate // Bittersweet // 225 // The Last Time (The Rolling Stones cover) // Coming or Going // I Love the World


Del på Facebook | Del på Bluesky

New Model Army: Unbroken

(16.04.24) I snart 44 år har New Model Army gitt oss bra musikk. Hver gang ei ny skive annonseres lurer jeg på om dette blir den første dårlige. Et band må da gå tom for gode låter etter så mange år?


New Model Army er i gang - igjen

(22.11.23) Fire år har gått siden “From Here” ble spilt inn på Giske utenfor Ålesund. For to år siden var jeg i Nottingham for en fantastisk 40-års feiring av Yorkshirebandet (som strengt tatt skulle vært i 2020, men det ble av naturlige grunner utsatt). I løpet av de første 40 årene har de greid å gi ut femten studioskiver, fire liveskiver, elleve samlealbum samt et utall singler, EPer og videoskiver.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.