Hva er feil med streit pop/rock?

Midt i gata pop/rock? Ja, men noen ganger er det en fryd å vandre langs den brede landevei.


The Impossible Green har medlemmer “fra Trondheim og omegn». Mathias Angelhus (vokal, gitar), Johannes Konstad Brevik (gitar, pedal steel, banjo, kor), Markus Margido Drazkowi Teksum (bass), Adrian Ahtola (trommer).

De har med seg blåsere og diverse andre støttespillere i studio, men er et skikkelig bandprodukt: De står alle oppført som et kollektiv av låtskrivere.

Mange mener de er et americana-band, en betegnelse som etter hvert ikke gir noen mening – den har blitt så mangfoldig at den nærmest inkluderer alt som har å gjøre med artister som spiller sine egne instrument. Var Eagles et americana-band? Kanskje var det de som fant opp americana!?

Eagles er en god musikalsk referanse for The Impossible Green. De har vel ingen «Hotel California”, men ”Julietta” er en smekker ballade det er mulig å minnes den aller første kjæresten til.

Det vrimler ikke akkurat av band av denne typen; band som skriver egne låter og som tilsynelatende ikke har andre ambisjoner enn å spille streit, folkelig pop/rock. Som sådan er The Impossible Green et hyggelig, nytt bekjentskap.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.


Espen Aas’ Dylan-evangelium, 1-39

(13.11.26) Ingen vil sette spørsmålstegn ved om livet til Bob Dylan virkelig har blitt et livsverk. Det har nærmest blitt et livsverk, det også – for Espen Aas å dykke ned i det mildt sagt innholdsrike musikalske universet Bob Dylan har skapt.


Jade Bird - OBS!

(12.11.26) Jade Bird er en fremtidens stjerne som allerede skinner sterkt og vakkert!


Europe - en rimelig spirituell opplevelse

(11.11.26) Tenk at et svorsk band ga ut ei skive for førti år siden, som faktisk låter like bra i dag. Endog et svorsk puddelband.