Meshell Ndegeocello: Bitter

Servert på sølvfat: Høstens skive for deg som tilber den sofisikerte popmusikken.


Forrige gang vi hørte fra henne, dukka hun opp som bassist for Green Gartside i Scritti Politti. Der gjorde hun en finfin jobb, men det skulle vise seg bare å være et slags preludium.

”Bitter” er bare så lekker!

Musikken er hovedsaklig akustisk basert (strykere & gitarer), men i produsent Craig Streets hender har jeg en følelse av at instrumenteringa spiller svært liten rolle. Resultatet blir nydelig, uansett.

Låtene er ofte fylt av harmonier som stikker. Men så gjør de ikke det likevel, liksom. Meshell Ndegéocellos sobre altrøst legger et dust teppe over det hele.

Dette albumet er garantert hit-fritt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


MeShell NdegèoCello: Devil’s Halo

(19.11.09) Funk-dronningen av neo-soul og alternativ hip-hop er endelig ”back in shape” på sitt åttende album, etter at hennes seks siste hadde helt andre prioriteringer enn å nå fram til mannen (og kvinnen) i gata. Sjangermessig er hun derimot helt umulig å sette i bås.


MeShell NdegeòCello: Forrykende og heftig groove!

(18.08.06) (Oslo/PULS): Det å endelig få oppleve en av sine aller største musikalske helter live, etter å ha vært fan i nærmere 15 år gjør noe psykisk med kroppen din. Du begynner å skjelve allerede dagen før, du får ikke sove, du stirrer på billetten, hører på gamle bootleg-opptak, bare det faktum at hun skal ha konsert rett nedi gata fra der du bor gjør deg litt stressa…


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.