Meshell Ndegeocello: Bitter

Servert på sølvfat: Høstens skive for deg som tilber den sofisikerte popmusikken.


Forrige gang vi hørte fra henne, dukka hun opp som bassist for Green Gartside i Scritti Politti. Der gjorde hun en finfin jobb, men det skulle vise seg bare å være et slags preludium.

”Bitter” er bare så lekker!

Musikken er hovedsaklig akustisk basert (strykere & gitarer), men i produsent Craig Streets hender har jeg en følelse av at instrumenteringa spiller svært liten rolle. Resultatet blir nydelig, uansett.

Låtene er ofte fylt av harmonier som stikker. Men så gjør de ikke det likevel, liksom. Meshell Ndegéocellos sobre altrøst legger et dust teppe over det hele.

Dette albumet er garantert hit-fritt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


MeShell NdegèoCello: Devil’s Halo

(19.11.09) Funk-dronningen av neo-soul og alternativ hip-hop er endelig ”back in shape” på sitt åttende album, etter at hennes seks siste hadde helt andre prioriteringer enn å nå fram til mannen (og kvinnen) i gata. Sjangermessig er hun derimot helt umulig å sette i bås.


MeShell NdegeòCello: Forrykende og heftig groove!

(18.08.06) (Oslo/PULS): Det å endelig få oppleve en av sine aller største musikalske helter live, etter å ha vært fan i nærmere 15 år gjør noe psykisk med kroppen din. Du begynner å skjelve allerede dagen før, du får ikke sove, du stirrer på billetten, hører på gamle bootleg-opptak, bare det faktum at hun skal ha konsert rett nedi gata fra der du bor gjør deg litt stressa…


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.


Espen Aas’ Dylan-evangelium, 1-39

(13.11.26) Ingen vil sette spørsmålstegn ved om livet til Bob Dylan virkelig har blitt et livsverk. Det har nærmest blitt et livsverk, det også – for Espen Aas å dykke ned i det mildt sagt innholdsrike musikalske universet Bob Dylan har skapt.


Jade Bird - OBS!

(12.11.26) Jade Bird er en fremtidens stjerne som allerede skinner sterkt og vakkert!


Europe - en rimelig spirituell opplevelse

(11.11.26) Tenk at et svorsk band ga ut ei skive for førti år siden, som faktisk låter like bra i dag. Endog et svorsk puddelband.