Levi Henriksen elsker Sverige

Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Levi Henriksen stjal ideen til plata fra sin egen roman «Tolv ord fra Oskar Maier», der fortelleren skal kjøre tog rundt i vårt naboland for å skrive sanger til et album. Et ekte konseptalbum, altså.

Sist gang vi omtalte Levi Henriksen i våre spalter, var i forbindelse med boka han i fjor høst ga ut sammen med Åge Aleksandersen. Den handla i hvert fall delvis om tro og tvil, og forfatteren, sangeren og låtskriveren har aldri lagt skjul på sin kristentro. Han har snubla underveis, men er vel alt i alt en optimistisk og lykkelig kristen, bare hør på «Jeg må til Vänern for å få fred».

Levi Henriksen & Babyland Badlands feirer tiårsjubileum med dette sitt sjette album. De har aldri hatt til hensikt å forandre seg underveis, og står støtt i en anglo-amerikansk-nordisk låtskrivertradisjon. Det gir mening å si at The Band utgjør et slags minste felles multiplum – «Honeyboy Hudson og meg (Mjölby, januar)», en talking blues, ligger som avslutningskutt.

Vi blir på sett og vis med på ei reise i det forrige århundrets svenske populærkultur. Hils på Cornelis Vreeswijk, Selma Lagerlöf, Astrid Lindgren, «Plura» fra Eldkvarn, Gustav Strindberg, pop-orkesteret Sven-Ingvars, Pippi og Emil. Og den norske skihopperen Torgeir «Friskus'n fra Ogndalen» Brantzæg passer fint inn i persongalleriet.

Levi Henriksen skriver enkle, men fine tekster. Alt går liksom opp. Om han går i dur og hun i moll – ja, så må nesten en av dem miste kontroll. Funksjonelt, er kanskje ordet.

Kanskje ble han inspirert av Åge under arbeidet med boka? «Hold fast i meg» er veldig Aleksandersk. Liksom resten av disse 11 sangene er den lett å like. Aller finest skinner "De fortapte gutta".

Levi Henriksen & Babylon Badlands består av:
Levi Henriksen, sang, akustisk gitar og elgitar.
Finn Lilleseth, trommer, perkusjon og kor.
Anders Bøhnsdalen, elgitarer og lapsteel.
Kenneth Bjørdahl, piano og orgel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En vandrer på livets vei – Levi Henriksen

(20.09.23) Levi Henriksen blir aldri noen stor sanger, men han er god til å lage hverdags-blues i Kåre Virud-gata.


Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.


Lord Of The Lost - både for ESC og Tons

(23.03.26) - This is the very best way to start a tour – in a country we haven’t played for six years! Vokalist Chris «The Lord» Harms ser skummel ut, men skravler i vei på et smått stakkato engelsk.


Stilfullt, vittig, fremoverlent - The Divine Comedy

(23.03.26) Like deler lettsindig som ærlig, dypsindig sjelegranskende. The Divine Comedy, opprinnelig fra Eniskillen i Nord-Irland, traff publikumshjertet på et forhåndsutsolgt show i Kulturkirken Jacob. Majestetisk kammerpop og flink indiepop. Tross at vokalist, gitarist og frontfigur Neil Hannon slet med en tung forkjølelse bergtok de oss med finslepen musikalitet, uimotståelig sjarm og gøyal, teatralsk sceneopptreden.


Tedeschi Trucks Band mot nye høyder

(22.03.26) Det gis ut mye bra musikk for tida, bevare meg vel. Men Tedeschi Trucks Band er likevel noe helt for seg sjøl.


The making of "Olympia – the album"

(21.03.26) Bli med rap-trioen Blaksta på tur. Hvilken premie de har i vente!


To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.