En vandrer på livets vei – Levi Henriksen

Levi Henriksen blir aldri noen stor sanger, men han er god til å lage hverdags-blues i Kåre Virud-gata.


Under ledelse av låtskriver Levi Henriksen gir de ut et album sånn omtrent hvert annet år – Finn Lilleseth (trommer), Morten Andreassen (bass) og Anders Bøhnsdalen (gitar), the famous Babylon Badlands.

Springsteen-tradisjon, kanskje? Mest Johnny Cash, ikke minst tekstmessig. Kristen-rockeren Henriksen veit hvor han befinner seg i det musikalske og poetiske landskapet når han forfatter linjer som Tenkt å skyte en mann på Rena/Bare for å se han dø («Blues for Johnny Cash»).

Den låta fins på et tidligere album («Det er her vi kommer fra», 2010), fra tida før Babylon Badlands så dagens lys. Men den som leiter etter store forandringer i Levi Henriksens musikalske og poetiske univers leiter forgjeves. Her er det fortsatt sånn at både Glomma og Akerselva kan tjene som vår manns Mississippi.

Så lenge sola står opp over festningen
Og Glomma er full av vann
Skal jeg alltid komme hjem
Så lenge kvinne trenger mann

Enkelt? Ja, men det funker.

Henrik Maarud har produsert, og du møter ringrever i bransjen som Lasse Hafreager, Freddy Holm, Henning Kvitnes og Amund Maarud. Alt det håndverksmessige er mer enn godt ivaretatt, men for mye låter litt slapt.

Jeg kunne ønske meg mer trøkk! Slik jeg ser det, fins det ingen grunn til ikke å la for eksempel «Haleluja og amen» blinke full redlight på miksepulten! Det nærmer seg noe sånt i «Elisabeth ved vinduet». Mer av det!

Da blir det enda mer virkningsfullt å ta det hele ned med banjo og et mini-trommesett i leirbålsangen «Evangeline» (som ikke skal forveksles med Ulf Lundells låt med samme tittel).

Den uten sammenligning fineste låta heter «Bli en stund om du kan», en sang som befinner seg langt nord i livet. Det er helt greit å ikke eie mye jordisk gods, så lenge man er to.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Espen Lind - og "Hver gang vi møtes"?

(23.03.26) Lørdag kveld markerte Espen Lind tre tiår i norsk popliv, med en konsert i Kilden Kulturhus i Kristiansand. Det ble en kveld full av hits, små rariteter, og ikke minst humor. For ja, det må nesten understrekes: Mannen er faktisk veldig morsom.


Lord Of The Lost - både for ESC og Tons

(23.03.26) - This is the very best way to start a tour – in a country we haven’t played for six years! Vokalist Chris «The Lord» Harms ser skummel ut, men skravler i vei på et smått stakkato engelsk.


Stilfullt, vittig, fremoverlent - The Divine Comedy

(23.03.26) Like deler lettsindig som ærlig, dypsindig sjelegranskende. The Divine Comedy, opprinnelig fra Eniskillen i Nord-Irland, traff publikumshjertet på et forhåndsutsolgt show i Kulturkirken Jacob. Majestetisk kammerpop og flink indiepop. Tross at vokalist, gitarist og frontfigur Neil Hannon slet med en tung forkjølelse bergtok de oss med finslepen musikalitet, uimotståelig sjarm og gøyal, teatralsk sceneopptreden.


Tedeschi Trucks Band mot nye høyder

(22.03.26) Det gis ut mye bra musikk for tida, bevare meg vel. Men Tedeschi Trucks Band er likevel noe helt for seg sjøl.


The making of "Olympia – the album"

(21.03.26) Bli med rap-trioen Blaksta på tur. Hvilken premie de har i vente!


To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.