For en triumf, Brandi Carlile!
I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.
Jeg er ikke veldig begeistra for hennes samarbeid med Elton John; «Who Believes in Angels» er både Elton John, Bernie Taupin og Brandi Carlile på sparebluss. Desto mer imponerende var Brenda Carliles regi over Joni Mitchells retur til Newport.
Sammen med Amanda Shires, Maren Morris og Natalie Hemby utgjorde Carlile kvinnenes svar på Highwaymen – Highwomen, og i 2019 framførte hun likegodt hele Joni Mitchells gjennombruddsalbum «Blue» live i Los Angeles. Mye tyder på at Joni Mitchell (82) har funnet sin arvtaker – og ja, læremesteren får denne gang sin hyllest i form av nydelige «Joni».
Som produsenter/musikere omgir hun seg nå med navn som Justin Vernon (Bon Iver), Aaron Dessner (The National), Chad Smith (Red Hot Chili Peppers), Matt Chamberlain (Pearl Jam) – og har altså innvilga sine tidligere produsenter T-Bone Burnett og Rick Rubin hvile.
Hun har røtter i countrymusikken, men er i dag representant for en utvida «voksenpop»; sjangermessig har hun mye til felles med Claudia Scott. Og når fikk du maken til pop/rock?
“Human” er naturlig nok den store driveren på dette albumet. Men her er så mye mer. Tittelkuttet er nesten like kvalitetsbestemmende. Hun briljerer som gitarist, har stålkontroll over stemmen, og spiller ut hele sitt lyriske register som feminist og fredsaktivist.
Noen ganger blir det rock, uten antydning til pur pop. Hvilket manifest «Church & State» er!
While the empire was failing
I was so far from home
I heard a thousand sirens wailing
So I was never on my own
And when the blackness slowly parted
I saw the ivory towers
Before the revolution started
Between the madness of the hours
And they don't see what we see
We believe, we believe
That they're not gonna live forever
Burn tomorrow, never say
They're here today, then they're gone forever
Never say, never say, never say
We'll find a way, we'll find a way
We'll find a way, imagine if we could
In the days that quickly followed
They began to turn to stone
They couldn't stand or speak or swallow
They couldn't get out of bed alone
And when the frailty overcomes them
And they begin to crawl
Reaching out their bloody hands
Guess who gets to make the call?
They don't see what we see
We believe, we believe
That they're not gonna live forever
Burn tomorrow, never say
They're here today, then they're gone forever
Never say, never say, never say
We'll find a way, we'll find a way
We'll find a way, imagine if we could
I contemplate with sovereign reverence that act
Of the whole American people, which declared that
Their legislature should make no law
Respecting an establishment of religion
Or prohibiting the free exercise thereof
Thus building a wall of separation
Between Church and State
No, they're not gonna live forever
Burn tomorrow, never say
They're here today, then they're gone forever
Never say, never say, never say
We'll find a way, we'll find a way
We'll find a way, imagine if we could
Gå ut av 2025 uten å ha hørt dette albumet, og du gjør deg sjøl unødvendig fattig. I oktober neste år spiller Brandi Carlile i Oslo.
Del på Facebook | Del på Bluesky